Norsk-finsk sisu

Med base i Stavanger og i Finland har Johan Fredrik Lavik starta et jazzarkeologisk plateselskap som nerder i alle land, spesielt Norge, bør sette pris på.

Tore Nordlie og Egil Kapstad til venstre og Svein Christiansen omkranser Erik Andresen.

Lavik har slått fast for seg sjøl at at det finnes alt for lite norsk jazz på plate fra perioden 1962 til 1975. Hva er mulig å gjøre med det? Jo ta saken i egne hender, grave seg ned i det som finnes av arkivmateriale rundt omkring og gi det ut på eget selskap.

Som sagt så gjort og her kommer to flotte eksempler på hva som var å finne djupt nede i arkivene. Altsaksofonisten, som også var en glitrende klassisk klarinettist, Erik Andresen (1941-1991), var blant svært mange sett på som den store bebopstemma her til lands og han la vel aldri skjul på at han var sterkt inspirert av blant andre Charlie Parker og kanskje spesielt Phil Woods.

Blant nye generasjoner er dessverre Andresen, som døde bare 50 år gammel av kreft, bortimot et totalt ukjent navn. Derfor er det veldig hyggelig at Lavik har gravd frem «GIP» fra 1971 der Andresen spiller sammen med trommeslager Svein Christiansen, bassist Tore Nordlie og pianist Roy Hellvin erstatta av Egil Kapstad på ett spor.

Med et repertoar bestående av både Andresen-komposisjoner og låter av Ornette Coleman, Phil Woods, en nydelig versjon av Wayne Shorters «Footprints» og Charles Lloyd, forteller Andresen oss hvor bra og stilsikker han var.

Som om ikke dette var nok så har Lavik også funnet frem til et radioopptak med den samme kvartetten – her er det Kapstad som spiller – der de spiller ei Andresen-låt og Joe Hendersons «Inner Urge» og gitt det ut på en EP. Den er nok en bekreftelse på både Andresen og Kapstads mesterskap.

Det er enkelt og greit norsk jazzhistorie Johan Fredrik Lavik har funnet frem og gjort tilgjengelig.

Lavik gir seg på ingen måte med dette. Han har også dukka ned i engelsk jazz fra mer eller mindre den samme perioden og lanserer for første gang plata «Needs B» med Bird Curtis Quintet innspilt i 1969. Her møter vi bandlederne Ian Bird på alt- og tenorsaksofon og John Curtis på trompet sammen med Daryl Runswick på bass, Ray Shea på piano og Tim Wolley på trommer. Alle er totalt ukjente størrelser for meg, men de forteller oss at både bebop og souljazz a la Horace Silver levde i aller beste velgående på fotballøya også etter at rocken hadde overtatt hegemoniet. Runswick har skrevet nye liner notes og forteller oss hvordan det var å være jazzmusiker på skjæret i den første rockeperioden. Interessant indeed.

Det er langt i fra stopp der heller for Laviks del. Finland er altså hans andre hjemland og han gir oss to eksempler på hva som skjer av moderne finsk jazz også. Duoen Åkerblom & Zenger består av Teemu Åkerblom på bass og Max Zenger på altsaksofon og fløyte. Jeg har møtt begge tidligere i kvartetten Maxxxtet, men her det altså duoen som står frem i ei liveinnspilling fra Romu Jazz i Helsingfors sommeren 2015. De fem låtene er i all hovedsak fritt improviserte utflukter som forteller oss om et tospann med masse empati og innsikt i hverandres intensjoner. Nok et spennende og annerledes møte.

Denne visitten inn i Laviks univers for denne gang avsluttes med «ny» musikk fra trommeslageren Aleksi Heinola Quintet. Lavik og Heinola møttes for ca ti år siden på ei platemesse i Stavanger. Heinola var 15-16 år gammel og kom og spurte Lavik om skiver fra Blue Note eller med Weather Report. Lavik skjønte at dette ikke var noen A4-gutt og seinere møttes de i Finland. Der hadde Heinola tatt steget opp til å bli en strålende trommeslager i hardboptradisjonen og Lavik lurte på om han kunne tenke seg å spille inn musikk for selskapet hans.

Heinola var ikke vanskelig å be og med fem egne låter – åtte på cd-versjonen og digitalt – pluss Burt Bacharachs nydelige «Wives & Lovers» gikk de i studio i Helsingfors i fjor høst. Med en flott kvintett med Manuel Dunkel på tenorsaksofon, svenske Daniel Franck på bass, Mikael Jakobsson på piano og Mikko Gunu Karjalainen på trompet og flygelhorn, blir vi invitert inn i et hardtswingende og groovy landskap der hardbop og souljazz a la Horace Silver – sist nevnte blir også hylla med låta «Silver Maze» – sørger for varme i heimen. Tøft og tidløst og et debutalbum som forteller oss at 25 år unge Aleksi Heinola bør følges tett i åra som kommer.

Johan Fredrik Lavik er åpenbart en idealist som synes om å gå i dybden. Det skal han ha all mulig slags ære for og det er bare å håpe at han forsetter sin arkeologvirksomhet og kommer opp med nye skatter som musikken til Erik Andresen.

Alle utgivelsene er å finne på vinyl og de fleste med innlagt cd.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Erik Andresen Quartet
GIP
Jazzaggression Records/jazzaggression.com

 

Erik Andresen Quartet
Cointreau
Jazzaggression Records/jazzaggression.com
Bird Curtis Quintet
Needs B
Jazzaggression Records/jazzaggression.com
Åkerblom & Zenger
Live at Romu Jazz
Jazzaggression Records/jazzaggression.com
Aleksi Heinola Quintet
Aleksi Heinola Quintet
Jazzaggression Records/jazzaggression.com
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg