Unikumet Bugge

Bugge Wesseltoft er et overflødighetshorn av de ytterst sjeldne. Aldri har han vist oss det så overbevisende og flott som denne gangen.

Bugge Wesseltoft på sitt aller mest søkende og finnende. Foto: Egil Hansen

Jeg har vært så heldig å få nyte av Jens Christian Bugge Wesseltofts usedvanlige musikalitet i mange tiår. Alltid har han gleda meg, alltid har han overraska meg. Årsak: Det låter alltid så Bugge av det han gjør – et kvalitetsstempel i seg sjøl – og han står, eller sitter for det meste, aldri stille. Til tross for at han sikkert hadde kunnet seile videre på en av sine mange suksesser, så ligger ikke det for Bugge – han vil videre.

Mange stemninger – mange retninger

Denne gangen har han ønska å utfordre både seg sjøl og oss på så mange vis. Multitangentisten har invitert med seg en rekke venner fra forskjellige generasjoner og fra en rekke uttrykk og satt det sammen til en musikalske gumbo av de sjeldne.

Det hele begynner med Bugge solo – nedpå, reflekterende og vakkert som vi kjenner han blant fra juletida.

Deretter dukker han opp i duo med trommeslageren Elias Tafjord i et helt annet tøft univers med dub og loops.

Så får vi møte en trio med saksofonisten Martin Myhre Olsen og vokalisten Rohey Taalah – usedvanlig groovy og hipt.

Neste etappe er to låter med maestro Arild Andersen og stjernetrommeslageren Gard Nilssen. om det er tøffe saker? Noe så vederstyggelig.

Så er det kremen for meg med ikonet Jon Christensen på trommer og elbass-sjef Sveinung Hovensjø – opptak gjort i 2014 som har blitt liggende å vente på den rette anledninga. Eneren var ferdig med den åpenbare eneren på den tida; her var det det den løse fargeleggeren som viste hvilken autoritet han var. Herlig!

Så har det blitt et dansk-norsk møte med bassisten Jens Mikkel Madsen og trommeslageren Øyunn – en annerledes og tøff trio det også.

Festen blir avslutta med en helt spesiell trio med gitaristen Oddrun Lilja og tablaisten og harpisten Sanskriti Shrestha. Om det låter annerledes enn det aller meste både i denne gumboen og ellers i hvilken som helst annen musikalsk gumbo? Svaret er tror det eller ei: ja!

Kun én Bugge

Det bor altså en enorm kreativ kraft, nysgjerrighet, oppfinnsomhet og gjennomføringskraft i Bugge Wesseltoft som aldri har manifestert seg slik som på “Am Are”. Det sier ganske mye det.

Bugge Wesseltoft
«Am Are»
Jazzland Recordings/Musikkoperatørene

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg