Musikk av og med høy kvalitet dreier seg i stor grad om å finne fram til ei unik stemme. Det har så definitivt Geir Sundstøl makta og nok et prov på det foreligger nå.

Det har seg sånn at jeg har vært overvettes begeistra for Geir Sundstøl (53) og hans unike innfallsvinkel til det å skape musikk i flere tiår. Det er jeg på ingen måte aleine om – Sundstøl er kongerikets aller mest benytta og ettertrakta sessionmusiker; ingen har bidratt på så mange plater som han. Årsaken er sjølsagt den nevnte stemma – ingen låter som Sundstøl og ingen kan tilføre akkurat det han kan tilføre – det helt unike.

“Alle”, om de veit det eller ikke, har Sundstøl-sounden representert i platesamlinga si med en aller annen artist. Heldigvis har Haldens store sønn tatt seg tid etter hvert til å skape sin egen musikk også; “Studio Intim Sessions, Vol. 1” er hans femte soloskive.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

De fire første har variert fra kjempebra til strålende og nå har han tatt ytterligere steg på sin ferd mot seg sjøl.

Med inspirasjon fra musikken han fant i sin onkel sjømannens skattekiste etter at han gikk i land i Halden for å selge høyhælte sko, har Sundstøl samla nye og gamle venner i sitt Studio Intim – studioet lå like ved et noe mistenkelig massasjeinstitutt – til ukentlige sessions og du verden så mye god og varm – og unik – musikk det har kommet ut av det.

Onkel Sundstøl hadde tydeligvis sansen for reggae og tilliggende herligheter og det er mulig å finne spor etter det underveis, men i stor grad har Sundstøl makta å skape noe som er totalt sundstølsk – ambient raga-country over reggae beats, kaller han det sjøl.

Lydlandskapet er sjølsagt prega av hans arsenal av strengeinstrumenter. Hovedinstrumentene hans denne gangen er amerikansk pedalsteel og indisk shankar-gitar, men her er det mye annen krydder også og Sundstøl debuterer blant annet som harpist underveis!

Når han så har fått usedvanlig empatisk reisefølge av sin gamle venner Daniel Sandén Wang, Audun Erlien, Erland Dahlen og Nikolai Hængsle og Maria Due, Lars Horntveth, Håkon Brunborg, Jarle Bernhoft og Hans Hulbækmo, som han aldri har spilt med før, så har dette blitt akkurat så flott, vakkert og unikt som vel tenkelig.

Sundstøl forsøkte seg på Ornette Colemans legendariske “Lonely Woman”, men fikk den ikke til. I stedet landa han på seks egne låter, med noe assistanse fra de gode hjelperne, og det har ført til Geir Sundstøls hippeste og mest personlige visittkort så langt. Det sier ikke reint lite.