Av en eller annen merksnodig årsak har Tysklands supertrommeslager Wolfgang Haffner aldri slått gjennom her hjemme. Her følger nok et prov på at han fortjener mye mer oppmerksomhet.
Wolfgang Haffner (57) har de seineste tiåra turnert ustoppelig verden rundt enten som leder for egne band eller som sidemann for Al Jarreau, Chaka Khan, Pat Metheny, Jan Garbarek, Nils Petter Molvær, Bugge Wesseltoft, Brecker Brothers og saksofonisten Bill Evans og mange, mange andre. Det har blant annet ført til bidrag på rundt 400 album.
Turnévirksomheten til Haffner har vært voldsom og da pandemien slo til for fullt, visste han nesten ikke hva han skulle finne på. Nå har det seg slik at Haffner har flere bein enn trommebeinet å stå på – han er også en langt framskreden komponist.
Komponistkvalitetene skulle han få god nytte av i denne perioden. Han fikk god tid, noe han sjelden hadde hatt frem til da, til å skape et nytt repertoar som skulle fortelle noe om denne tida og som kunne egne seg for at den store ro kunne innfinne seg.
Haffner har prioritert den enkle melodien. Det er liksom ikke noen tvil om hvor eneren finnes, for å si det sånn. Det er lett å komme inn i Haffners vakre verden og det er lett å trives der. Med seg til å tilberede de musikalske rettene har han sitt faste band bestående av Simon Oslender på tangenter, Thomas Stieger på bass og Sebastian Studnitzky på trompet pluss Alma Naidu på ordløs vokal på noen av spora.
Når det heile så blir krydra av gjestesolistene Bill Evans, trompeteren Till Brönner, trombonisten Nils Landgren, gitaristen Dominic Miller og tangentørene Mitchel Forman og Eythor Gunnarsson, så betyr det at det blir invitert til et velsmakende musikalsk måltid som ikke flytter noen merkesteiner, men som byr på vakker musikk som egner til hygge og ettertanke.
«Silent World»
ACT/Musikkoperatørene