Petter Eldh har invitert seks av sin trommefavoritter til fest – blant andre Gard Nilssen. Samtidig forteller Nate Smith oss at han er den aller mest funky her på Tellus.

Hvem er ikke fascinert av trommer på ett eller annet vis? Undertegnede har i alle fall vært det så lenge jeg kan huske og inn døra mer eller mindre samtidig kom to nye bekreftelser på denne fascinasjonen.

Utgivelsene er ganske så forskjellige, men bortimot like spennende uansett. Først ut er vinylutgivelsen til den svenske bassisten Petter Eldh, som vi kjenner godt her hjemme som energibomba i Gard Nilssens Acoustic Unity. Her har han gått utradisjonelt til verks og skapt et unikt lite univers der han har innkalt seks trommeslagere – seks ganske så forskjellige perkusjonister.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Noen av dem kjenner jeg godt, andre er nye bekjentskaper for meg. Eric Harland, Nate Wood og Gard Nilssen har via en rekke konstellasjoner fortalt oss at de hører hjemme helt der oppe. Engelske James Maddren har mer enn antyda at han har noe spesielt å fare med, men jeg har aldri fått oppleve han live. Amerikanske Savannah Harris og engelske Richard Spaven er nye navn for meg, men det tar ikke lang tid å skjønne hvorfor Eldh har invitert dem til bordet.

Alle bidrar på ett spor hver og det er også nye “band” på alle stoppestedene. Eldh har skrevet all musikken, likevel låter alt totalt forskjellig – veldig mye takket være de seks helt unike trommeslagerne.

Initiativet til Eldh er intet mindre enn strålende og resultatet likeså. Så forskjellig, men likevel like spennende, utfordrende og hipt fra start til mål blir det med slike omgivelser og slike trommeslagere ved det musikalske smorgasbordet.

Amerikanske Nate Smith hadde heller ikke på noen måte gjort skam på plassen i prosjekt Eldh. En av de meste ettertrakta trommeslagerne over there, som mange har hørt også over here med blant andre Dave Holland og Chris Potter, og sikkert også sjekka ut med det urfunky bandet The Fearless Flyers, er enkelt og greit en av de aller mest funky trommeslagerne uansett hvor man leter nuh til dags.

Her får vi møte Smith i et slags tverrsnitt av hvor han kommer fra og hvor han er musikalsk. Det betyr jazz, funk, soul, pop, hip hop og alt mulig annet midt mellom der. Grunnpakka er et veldig bra jazzkomp med blant andre tangenstisten Jon Cowherd og saksofonisten Jaleel Shaw og så har Smith invitert en rekke vokalister og rappere.

Dette er musikk som bare kunne ha blitt unnfanga der borte på den andre sida av dammen. Det er tøft, det er hipt og det er nok en bekreftelse på at Nate Smith er den mest funky trommeslageren jeg vet om i alle fall.

Velkommen til trommehimmelen – det er bare å stige på.