Victoria og/eller Nasjonal Jazzscene gjør mye flott. Blant annet tar de initiativ til at ny spennende musikk og nye band oppstår. Sesongåpninga med Ellen Andrea Wang som sjef var et strålende eksempel på det.

Det er cirka et år siden Victoria-sjef Jan Ole Otnæs spurte bassist, vokalist, komponist og bandleder Ellen Andrea Wang om hun kunne tenke seg å skrive et bestillingsverk for Victoria – et verk som deretter skulle sendes rundt om i kongeriket og kanskje vel så det. Jeg tipper det tok Wang relativt kort tid før et ja kom i retur.

Med frie hender til å sette sammen et nytt drømmeband var dette sjølsagt en type mulighet som dukker opp med så sjeldne mellomrom at man sjølsagt takker ja. Med utgangspunkt i Charlie Hadens – en av Wangs store basshelter – mangslungne univers, hadde Wang delvis skrevet ny musikk og til en viss grad henta fra Hadens bok.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Wang er en melodiker fra øverste hylle. Det kommer ikke som noen overraskelse lenger og med et nært forhold til Hadens filosofi om at tonene skulle få synge og at musikken skulle få hvile, så blei denne kvelden en hyllest noe så voldsomt i den retning.

Platene «Closeness Duets» og «The Shape of Jazz to Come» har satt spor hos både Wang og mange andre og låter som fantastisk vakre «Ellen David» og «Lonely Woman» fikk nytt liv av den svenske trommeslageren Jon Fält, vår egen mestertrompeter Arve Henriksen, som kom inn på Ornette Colemans klassiker med sin pockettrompet slik Don Cherry gjorde det, men på sitt høyst personlige vis sjølsagt og den engelske gitaristen Rob Luft.

I Fält, som vi kjenner blant annet fra Bobo Stenson Trio, og Luft, som har vist sin store personlighet på utgivelser på det fine engelske selskapet Edition Records, har Wang funnet fram til to glitrende personligheter som ville musikken det aller beste og som løfta den fram både solistisk og ikke minst kollektivt. Når så Henriksen, som erstatta Hadens datter Rachel – vokalist, bassgitarist, trommeslager og tangentist – på kort varsel, bidro fra «Lonely Woman» og resten av konserten med en av klodens aller flotteste toner som finnes i en trompet, så er det lett å forstå at Wang fikk oppfylt en drøm. En annen drøm ligger like rundt hjørnet – da skal hun nemlig bli mor for første gang, noe som førte til at hun måtte «omfavne» bassen på et nytt og kjærlig vis.

Vi blei servert masse flott originalmateriale av Wang, David Bowie og Pat Methenys «This Is Not America», med alle på vokal, «Nobody Knows the Trouble I´ve Seen» med ny Wang-melodi – at prestedatter Wang har hørt på Haden og Hank Jones´ fantastiske duoskive «Steal Away» er det ikke mye tvil om – og med Hadens nydelige «Silence» som avslutning, blei dette både en hyllest av Haden og hans musikalske arv og en bekreftelse på hvor langt Ellen Andrea Wang har kommet både som bassist, komponist og bandleder. En strålende start på sesongen for Victoria.

Ellen Andrea Wang – Closeness

Victoria Nasjonal Jazzscene, 30. august, 19