hits

En av de hippeste

kommentarer

Trommeslageren Jim Black har vært der helt siden begynnelsen av 90-tallet. Av en aller annen årsak har han aldri fått det store gjennombruddet og det er merksnodig: Black er nemlig i mine ører en av de aller hippeste trommeslagerne som finnes.

Elias Stemeseder, Thomas Morgan og Jim Black - en herlig trio

Foto: Roberto Cifarelli

Jim Black (48) har vært en viktig brikke for bandledere som Tim Berne og Dave Douglas - altså sentrale representanter for den innovative, moderne jazzen som kommer ut fra USA. Sjøl har han leda det meget oppegående bandet AlasNoAxis og uansett hvor han har dukka opp, så har Black fortalt oss at han har sin egen, kompromissløse måte å spille trommer og tenke musikk på.

Sommeren 2008 spilte Black i Wien, og forelska seg i et Bösendorfer-piano han oppdaga i garderoben. Seinere på sin turné i Østerrike møtte han tenåringen Elias Stemeseder i Salzburg og innså at han hadde støtt på en pianospilllende ungdom som var så musikalsk at han ikke kunne overse han. Black ga han en bunke med original musikk og han spilte den som om han hadde skrevet den sjøl etter å ha sett på den i ti minutter. Mer eller mindre samtidig hadde Black spilt med bassisten Thomas Morgan i en fri setting og kjemien mellom de to var også av det umiddelbare slaget. Veien fram til en ny trio var med andre ganske kort.

"The Constant" er faktisk trioens tredje utgivelse. Inspirert av Paul Bleys "Footloose" fra 1963 begynte Black å skrive ny musikk og i 2012 kom "Somatic" og to år seinere "Actuality". Dette er imidlertid mitt første møte med de tre.

Black sier han liker sanger og det er lett å høre både i låtene hans og i spillet til både han og trioen. Stemeseder (25) er bortimot en sensasjon med et modent, friskt og personlig uttrykk som passer Morgan, som er en av de mest ettertrakta bassistene over there om dagen, og Black bortimot perfekt. Black har absolutt ikke noe ønske om å dominere lydbildet eller bandet, men inngår som en naturlig del av kollektivet som trives i landskap som både er åpne, frie og svært så melodiske.

Bortsett fra "Bill", skrevet av Jerome Kern i 1927 og som Morgan hadde spilt med Paul Motian, er all musikken skrevet av Black. Det har blitt et overraskende og flott visittkort fra en "ukjent" trio som fortjener mye oppmerksomhet i tida som kommer både for "The Constant" og forhåpentligvis også i levende live.

Jim Black Trio

The Constant

Intakt Records/MusikkLosen