Fra det store intet dukker den italienske trioen Chat Noir opp. Inspirasjonslista inneholder bare norske navn – da må det vel nesten bli bra? Det har det i aller høyeste grad.
Chat Noir – en stor og positiv overraskelse.
Fra tid til annen så er det postmannen som sørger for at hverdagen tar ei annerledes retning. Trioen Chat Noir hadde jeg nemlih aldri hørt om, men via det engelske plateselskapet Rare Noise Records sørga altså postmannen for at kontakten er oppretta og den kommer til å bli opprettholdt også. Musikken på “Elec3Cities” er nemlig både bra og original.
Når det hevdes at bandet, som så dagens lys allerede i 2002 og som nå gir ut sin femte cd, følger i fotsporene til Nils Petter Molvær, Eivind Aarset, Arve Henriksen, Jan Bang, Erik Honoré og band som Jaga Jazzist og Supersilent – andre artister blir faktisk ikke nevnt – så er det mulig å ane i hvilken retning dette bærer.
Trioen, som består av Michele Cavallari på tangenter og effekter, Giuliano Ferrari på trommer og effekter og Luca Fogagnolo på basser, gitar og effekter, starta ut som en tradisjonell pianojazz-trio. Nå låter det ikke mye tradisjonelt lenger og denne debuten på RareNoise, som er spilt inn i Boston, Berlin og Roma – derav tittelen, tar oss med inn elektroniske, vakre og melodiske lydlandskap som viser oss trioen som en homogen enhet i mye støre grad enn som solister med komp. Jovisst er det improvisasjon involvert her, men i stor grad er det organiske ideer som både er planlagt og som utvikler seg.
Referansene er der altså, men bare som inspirasjonskilder. Esbjörn Svensson Trio og The Bad Plus kan også nevnes, men i all hovedsak låter Chat Noir som seg sjøl – totalt originalt og vakkert. Høsten kan bare komme – Chat Noir vil gjøre den kortere.
Chat Noir
Elec3Cities
Rare Noise Records/MusikkLosen