Jula swinges inn igjen!

Like sikkert som julekvelden på frua, så renner det inn med nye juleskiver fra jazzfolk kloden rundt hvert år. Her kommer årets anbefalinger og her åpnes godteposen for mye mer enn jazz.

Susie Arioli og Jason Officer fra Canada gir oss varm og tradisjonell julejazzstemning.

Susie Arioli har et stort navn hjemme i Montreal og andre deler av Canada siden slutten av 90-tallet. Her hjemme derimot har hun passert solid under radaren. Vi får håpe at dette julesamarbeidet med gitaristen Jordan Officer og Bill Gossage sørger for en forandring på det. Her gir nemlig den empatiske og varme vokalisten Arioli oss en julerundreise av strålende kvalitet med personlige tolkninger av kjære og kjente fra 40-tallet og fremover. Jovisst har vi hørt “Have Yourself A Merry Little Christmas”, “Winter Wonderland” og “What Are You Doing New Year´s Eve?” mange ganger før, men Arioli gjør det på sitt vis i tillegg til å gi oss noen helt ukjente sanger også – med både jazz-, bluegrass- og countryimpulser.

Den italienske stjernetrompeteren Paolo Fresu kan dette også.

Paolo Fresu er en italiensk trompeter i mesterklassen fra den vakre øya Sardinia. Han jobber med mangt og mye og her hjemme har han blant annet samarbeida med så forskjellige musikanter som John Pål Inderberg og Eivind Aarset.

Her møter vi han på hjemmebane i på Sardinia, nærmere bestemt i byen Sassari, en førjulskveld for to år siden sammen med et publikum klar for både god musikk og julefeiring tydeligvis.

Bandet er en tradisjonell kvintett med med Fresu og saksofonisten Tino Tracanna i spissen for en meget bra rytmeseksjon. Spesiell gjest for anledninga er bandoneonisten Daniele Di Bonaventura.

Sammen tar de oss med på ei bop/cool-inspirert julereise med basis i en rekke av de mest kjente julesangene fra den amerikanske sangskatten som “White Christmas”, “The Christmas Song” og “I´ll Be Home for Christmas” samt flere italienske/sardinske julesanger, overvakre “Adeste Fideles” og ikke minst den norske “Mitt hjerte alltid vanker” som her heter “Till Bethlehem”.

Alt er nydelig og inderlig gjort og spilt og tolka av mestermusikere som vi kjenner alt for lite til her oppe ved steinrøysa. Publikum i Sassari er/var overbegeistra – det er jeg også.

Ei virkelig god jul fra Frøydis Grorud.

Frøydis Grorud er velsigna med en usedvanlig vakker og uttrykksfull tone i sine saksofoner og i fløyta si. Det pleier ofte å gjenspeile personligheten til innehaveren og i dette tilfellet har jeg en mistanke om at det stemmer. Basert på hennes to tidligere Jazzland-utgivelser, “Melting Sound” og “Fra hjerte til hjerte”, så kommer ikke “Stille som snø” som noen overraskelse – mer som en bekreftelse. Sammen med überkorrekt tonefølge med Torstein Lofthus på trommer – hvilket spenn det er i uttrykket til denne mannen – det er samme mann som spiller i heavy heavy-bandet Shining -, Tarjei Nysted på nøkkelharpe, bratsj, fele, gulvtam og ymse annet, Magne Thormodsæter på bass og Torjus Vierli på piano, orgel og celesta, tar Grorud oss gjennom viktige deler av den norske julemusikkskatten.

Repertoaret inneholder både “Du grønne, glitrende tre, goddag”, “Jeg er så glad hver julekveld”, “Mitt hjerte alltid vanker”, “Deilig er jorden” og “Kling no klokka” samt ganske ukjente sanger – for meg i alle fall – som “Sæle jolekveld” og ” Å kom, å kom, Immanuel”.

Uansett kjent eller ukjent, Grorud og vennene hennes gjør alt så inderlig og vakkert som vel tenkelig. Det kan være lett å tippe over når det gjelder disse folkekjære melodiene og havne borte i det søtladne og sentimentale. Det gjør aldri Frøydis Grorud – hun gjør det bare så flott hun kan. Det holder ei stund det.

Kringkastingsorkesteret, eller KORK, er et av våre beste band. Besøk av strålende gjester skader heller ikke.

Kringkastingsorkesteret, KORK blant venner, er intet mindre enn et strålende orkester som kan brukes til det meste. Det er et orkester som kan ta på seg de tyngste musikalske utfordringene og som den neste dagen kan “kompe” hvem som helst og hva som helst. Ingenting er for lite og ingenting er for stort.

Mellom 2005 og 2013 har KORK gjort mye som har hatt med jul å gjøre og heldigvis har de funnet anledninga riktig til å samle herlighetene og dele dem med oss på en innholdsrik og svært variert dobbelt-cd.

Vi får tilsammen 24 spor der de delvis har med seg gjestesolister på vokal som Marit Larsen, Kråkesølv, Silya Nymoen, Tuva Sivertsen, Amund Maarud, Ida Jenshus, Johannes Weisser og Solveig Slettahjell på den første halvparten. Det betyr klassikere som “White Christmas”, “Det hev ei rose sprunge”, “Romjulsdrøm” og “The Christmas Song” der både jazz, blues, country og folkemusikk-impulser kommer tydelig og godt frem.

Den andre halvparten er i stor grad KORK på egen hånd med et mer klassisk repertoar som blant annet “Glade jul”, Bachs juleoratorium og “Nøtteknekkeren”.

Uansett hva som blir servert så takler sjølsagt KORK det på et fremragende vis. Her får vi jul dandert på et vis som de fleste av oss kjenner oss igjen i – uansett hvor vi kommer fra musikalsk.

Krupka Trio gjør noe eget med salmeskatten.

På Ski utenfor Oslo bor og virker tyske Ulf Krupka som kantor. Det betyr sjølsagt at han jobber mye med salmeskatten og når han samtidig er en habil jazzmusikant så var heldigvis ikke veien så lang for å slå sammen disse viktige elementene i Krupkas liv. Direkte julemusikk er ikke dette, men forbindelseslinjene er såpass åpenbare at det kjennes naturlig å ta den med i denne sammenhengen likevel.

Sammen med bassisten Tine Asmundsen og alt- og sopransaksofonisten Line Falkenberg har Krupka tatt for seg og arrangert åtte mer eller mindre kjente salmer som “O bli hos meg” og “Overmåte full av nåde” og gitt dem rytmisk en helt ny innpakning. Tolkningene varer fra fire til cirka ti minutter og alle tre får anledning til å strekke ut. Alt er ikke like spennende, men mye er veldig interessant og de tre har funnet sammen i et felles tonespråk som er sjeldent.

Nils Landgren, med noen av sine beste venner, gir seg heldigvis ikke.

Trombonisten, vokalisten og bandlederen Nils Landgren er den ukrona julemusikk-kongen på den andre sida av grensa. Siden 2006 har han nå gitt ut fire juleskiver med noen av sine beste venner. Noen har gått igjen mer eller mindre hele veien, noen har fått frigang og andre har kommet til.

Til årets utgave har Lindgren invitert med seg vokalistene Sharon Dyall, Jeanette Köhn, Jessica Pilnäs og Ida Sand, som også spiller piano og klokkespill, baryton- og sopransaksofonisten Jonas Knutsson, bassisten Eva Kruse og gitaristen Johan Norberg. Det er eksakt samme besetning som på III-eren som kom for to år siden.

Nok en gang har Landgren plukka fritt fra den enorme skatten som finnes der ute og denne gangen finner vi alt fra “The First Noel”, Duke Ellingtons “Come Sunday”, “Santa Claus Is Coming to Town”, “What a Wonderful World”, George Michaels “Last Christmas” og Odettas “If Anybody Ask You” til “Det brinner en stjärna” og “O helga natt” på programmet.

Her får vi vokalistbytte til de forskjellige låtene og med en variasjon på de medvirkende fra soul via jazz til opera, så er det mer enn nok å spille på. Som man vil skjønne så er det et voldsomt spenn i både låter, vokalister og tolkninger her og det er lett å skjønne den voldsomme responsen Landgren & Co har fått på disse Christmas with My Friends-skivene. Dette er musikk og versjoner “alle” lett kan like – også langt utenfor jazzmenigheta.

Beate S. Lech og SKRUK – et møte på jorda.

Beate S. Lech, kanskje bedre kjent som Beady Belle, har sammen med det unike koret SKRUK begått “Høgtidsrom” – årets juleskive fra Kirkelig Kulturverksted. I utgangspunktet er flere kriterier for høy kvalitet allerede på plass her, men det er jo ikke slik at sjøl om mye ligger til rette så kommer man i mål. Denne gangen er det likevel slik – her stemmer alt! SKRUK under ledelse av sin bortimot ikoniske dirigent Per Oddvar Hildre, et superkomp med Andreas Bye på trommer, Marius Reksjø på bass og Andreas Ulvo på tangenter og med Lechs vidunderlig vakre, inderlige, mørke og djupt personlige stemme i sentrum for disse godt og vel 40 minuttene med høgtid, har ført til at vi har fått en ny juleklassiker blant oss.

Repertoaret består av tildels kjente låter som “Mitt hjarte alltid vankar”, “Stille natt”, “Det hev ei rose sprunge” og “Eit barn er født”. Noen tekster er nyskrevne av Lech sjøl, Erik Hillestad og Lechs mor – tror jeg – Borghild Slettevoll. Alle kor- og bandarrangement er skrevet av Beate S. Lech.

Det er ei stemning over “Høgtidsrom” som er intet mindre enn sjelden. Det er en ro og en vilje og evne til å formidle noe viktig som det ikke har noen betydning om du tror på Gud, Allah eller ikke er religiøs i det hele tatt for å få glede av. Er du ute etter noe ekte og inderlig å fylle både denne jula og mange i åra som kommer med, er “Høgtidsrom” et svært godt reisefølge.

Oslo Gospel Choir – ikke akkurat julemusikk, men like verdig uansett.

Oslo Gospel Choir har eksistert siden 1988 og hele tida under ledelse av Tore W. Aas. Koret har oppnådd stor anerkjennelse både ute og hjemme og med 37 skiver på cv-en og med et salg på over 2 millioner, er de blant de aller mest produktive artistene her hjemme. Årets bidrag, “I Go to the Rock”, er på ingen måte noen ekte juleskive, men har likevel funnet plass sammen med de andre på grunn av sin naturlige relasjon til både høytid og budskap.

Koret har fått med seg gjestevokalister med solid standing i gospelmiljøet: Evie Törnquist Karlsson, Pearl Jozefzoon, Samuel Ljungblahd, Calvin Bridges og David Warren Thomas. Sammen med det ypperlige koret og gjesteblåserne Jens Petter Antonsen på flügelhorn og Børge-Are Halvorsen på tenorsaksofon, så sørger det for vanlig høy kvalitet.

Tore W. Aas har fått oppfyllt en gammel drøm og alt materialet her er gospelklassikere som “Just a Closer Walk with Thee”, “Precious Lord Take My Hand” og “Sometimes I Feel Like a Motherless Child”. Alt er fint og bra gjort, men likevel sitter jeg igjen med en følelse av å ha hørt det før.

Pitsj – a capella kunst på høyt nivå.

Vokalgruppa Pitsj har eksistert siden 1998 og består av de to søskenparene Kruse – Anine og Benedikte – og Roggen – Ane Carmen og Ida – og Anja Eline Skybakmoen. A cappella-gruppa har vært nesten uendra fra starten med unntak av at Tora Augestad var med de første åra.

“Snø” er gruppas fjerde cd og mer enn bekrefter at vi har med et vokalkollektiv å gjøre som hører hjemme langt der fremme.

Skybakmoen har skrevet fire av låtene, Ane Carmen en, Hanne Hukkelberg og Helge Lien har også bidratt med originalmateriale og i tillegg serverer de fem oss en Steve Swallow-låt samt nydelige og høyst originale versjoner av “Deilig er den himmel blå”, “Away in a Manger” og “Deilig er jorden”.

Pitsj tar oss med inn i en klangverden som er deres og kun deres. De gir oss de varme og gode stemningene, men tekstene deres viser også fram den sida som mange opplever i jula, nemlig den mørke og triste. Se ikke bort fra at “Christmas Abyss” kanskje er tidenes tristeste julesang!

Pitsj er ei strålende a cappella-gruppe og har med “Snø” gitt oss et varmt og lyst – og mørkt – julekort.

Bror Magnus Tødenes – vi snakker stemmeprakt et stykke over gjennomsnittet.

Til slutt skal jeg gi meg ut på et område jeg kan lite om – opera. Bror Magnus Tødenes er 21 år gammel og kommer fra Eiksund på Sunnmøre. Som rockegitarist i det lokale bandet GoodFeel fant han ut på videregående, og ikke minst læreren hans, at han hadde et talent for å synge opera som lå et stykke over gjennomsnittet. For å gjøre ei relativt kort historie enda kortere – i dag studerer Tødenes opera i Roma med Elizabeth Norberg-Schulz.

Her debuterer han like godt med en hyllest til en av de aller største gjennom alle tider: Jussi Björling!

Sammen med pianist i superklassen, Håvard Gimse, og Kringkastingsorkesteret under ledelse av Ingar Bergby, gir Tødenes oss smakebiter fra de største ariene i operarepertoaret som blant andre Caruso og Gigli har gjort udødelige versjoner av. Tødenes legger også hodet på blokka og tolker Björlings “superhit” “O helga natt”. Mer jul blir det ikke! Ikke småtterier å gi seg i kast med for en 21-åring kan man si. I tillegg tolker også Tødenes en rekke nordiske romanser – både Grieg og Sibelius er representert, samt to andre av Björlings signatur-sanger: “Tonerna” og “Till havs”.

Hvor bra er så debutant Tødenes? Ja, si det. Jeg er på ingen måte noen operaekspert, men han Tødenes snakker i alle fall til meg – han snakker til hjertene og jeg tar sjansen på å si at han er et stort talent og at vi kommer til å høre mye til han i mange tiår framover.

Det var årets julebunke det. Noe for en hver smak med andre ord. Finner du ikke noe her som kan være noe for de nærmeste ukene, så må du nok søke hjelp andre steder.

Susie Arioli featuring Jason Officer

Christmas Dreaming

Jazz Village/Naxos Norway

Paolo Fresu Quintet featuring Daniele Di Bonaventura

Jazzy Christmas

Tuk Music/Naxos Norway

Frøydis Grorud

Stille som snø

Jazzland Recordings/Universal

KORK

Jul med Kringkastingsorkesteret

Naxos/Naxos Norway

Krupka Trio

Salmer i jazzdrakt Vol. 1

HazelJazz/MusikkLosen

Nils Landgren

Christmas with My Friends IV

ACT/Musikkoperatørene

Beate S. Lech & SKRUK

Høgtidsrom

Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene

Oslo Gospel Choir & Friends

I Go to the Rock

TAMU/mudistore.no

Pitsj

Snø

Grappa/Musikkoperatørene

Bror Magnus Tødenes

Remembering Jussi

Simax Classics/Musikkoperatørene

Norsk soulpop i toppklasse

Ole Børud har vært her i mange år. Med “Stepping Up” tar han steget inn i et internasjonalt toppsjikt.

Ole Børud – laidback, men med fullt trøkk.

Det er en glede å gratulere Ole Børud med 38-års dagen og samtidig slå fast at nå fortjener han et internasjonalt gjennombrudd. Han er født og oppvokst i et usedvanlig musikalsk miljø – hele Børud-familien har prega spesielt det kristne musikklivet i flere tiår. Etter hvert tok Ole steget ut i metal-verdenen, men for 10 år siden begynte han å stake ut en ny kurs der de musikalske idealene befant seg i nærheten av mer sofistikerte band og herrer som Steely Dan, Michael McDonald og Doobie Brothers. Vi snakker med andre ord om vestkystpop med islett av soul, funk og jazz og nå 10 år seinere har han utvikla seg til å bli en komponist, tekstforfatter, gitarist, bassist, tangentmann og ikke minst sanger som befinner seg der oppe.

Ole Børud bør være på vei mot nye høyder.

På sitt tredje visittkort siden 2008 har Børud samla et meget godt lag bestående av Ruben Dalen på trommer, Frode Mangen på tangenter og ei høykompetent blåserekke med Jens Petter Antonsen på trompet, Børge-Are Halvorsen på saksofoner og Even Skatrud på trombone. Børud, som har skrevet alt sjøl, synger med et trøkk og en overbevisning som altså forteller oss at han hører hjemme der i fronten blant internasjonale vokalister av det sofistikerte slaget. Låtene er fine, catchy, til dels lett å få på hjernen og nok et prov på at Børud har mye å fare med. Gratulerer både med flott skive og dagen!

Ole Børud

Stepping Up

OBM Records/Connection/Naxos Norway

Toppmøte

Thorbjørn Harr, Aslak Hartberg og Lars Saabye Christensen – det betyr toppmøte det. Og toppmøte har det blitt!

Thorbjørn Harr og Aslak Hartberg – brothers in arms.

Er det overraskende at disse tre herrene har satt hverandre stevne? Egentlig ikke – teaterforestillinga “Chet spiller ikke her”, med tekst av Lars Saabye Christensen og med Chet Baker i “hovedrolla”, mer enn antyda at her lå det mye i potten. En av våre aller største, unge skuespillere, Thorbjørn Harr, spilte hovedrolla og viste seg å være mer enn en habil jazzsanger også. Aslak Hartberg, med fortid i så forskjellige himmelretninger som Klovner i kamp og med Jon Eberson, spilte både bass og stod for musikken.

Det frista heldigvis så voldsomt til forlengelse for alle de tre at nå ser “Døden er dårlig gjort” dagens lys – og du verden for en åpenbaring det har blitt.

Lars Saabye Christensen og Thorbjørn Harr – topp formidlere på hvert sitt vis.

Nok en gang er rollefordelinga mer eller mindre den samme. Sammen med et stjernelag med pianistene Jon Balke, Tord Gustavsen eller Jørn Øien, gitaristen Even Helte Hermansen, trommeslager Per Oddvar Johansen, trompeter Sjur Miljeteig og saksofonist Trygve Seim, tar de oss med på en ekskursjon så original og personlig som vel tenkelig.

Lars Saabye Christensen har det med å skrive om noe som rører oss og tekstene Thorbjørn Harr har fått å jobbe med er på ingen måte noe unntak. Her er det lag på lag og Harr gir tekstene mye ekstra med sin flotte og inderlige tolkning – han synger jævli bra for å si det rett ut.

Når så låtene til Hartberg er av det melodiske og vakre slaget som kler tekstene uten unntak, så har “Døden er dårlig gjort” det meste i seg til å bli en klassiker.

Er du ute etter påfyll på de fleste plan, så er det bare å tilbringe mange timer sammen med disse gutta, disse tekstene og denne musikken. Dette er nemlig strålende og blir garantert en klubb- og festivalhit før vi aner det.

Harr & Hartberg

Døden er dårlig gjort

Feber Records/Musikkoperatørene

En unik danske

Marilyn Mazur har helt siden midten av 80-tallet fortalt oss at hun er en av verdens hippeste perkusjonister. Med sitt nye band og “Flamingo Sky” kommer det nok en bekreftelse.

Krister Jonsson, Marilyn Mazur og Josefine Cronholm – et nytt topplag.

Foto: Stephen Freiheit

Første gang vi oppdaga Marilyn Mazur (59) her hjemme, var da var med på konsert og plateinnspilling sammen med Miles Davis – “Aura”. Også en herre å “debutere” med for å si det slik! Seinere spilte hun fast med i sjefens band, hun blei blant annet kalt opp på scena under Miles´ konsert i Molde i 86, og hun bidro i lengre perioder hos giganter som Gil Evans, Wayne Shorter og Jan Garbarek. Hun har også samarbeida i stor grad med norske musikanter som Jon Balke, Tore Brunborg, Audun Kleive, Nils Petter Molvær og Eivind Aarset. Årsaken til at alle disse, og mange flere, vil være i Mazurs musikalske nærhet er sjølsagt hennes ustoppelige kreativitet og ditto utstråling. I 2008 gjorde hun en framifrå innsats som Artist in Residence under Moldejazz. Her møter hun oss med to glitrende svenske musikanter: vokalisten Josefine Cronholm og gitaristen Krister Jonsson. Det blir det sjølsagt framifrå musikk av.

Marilyn Mazur – intet mindre enn et fyrverkeri.

“Flamingo Sky” består av 16 låter som i stor grad er skrevet av Mazur både når det gjelder tekst og musikk, men de to andre har også bidratt på det området. Mazur både synger og spiller piano, Cronholm bidrar på perkusjon, Jonsson krydrer det hele med live elektronikk og bassisten Klavs Hovman, som Mazur kjenner bedre enn de aller fleste, lager ekstra dybde på to spor.

Denne unike instrumenteringa sørger sjølsagt for at musikken her har et sound noen knapt har vært utsatt for tidligere. Det er åpent og luftig, sjøl om det ofte er kompakt også. Inspirasjonskildene er mange og på flere av spora mer enn anes enn sjamanistisk åre.

Dette er tre musikanter og mennesker med masse empati – både menneskelig og musikalsk. Her er er det bare å lene seg tilbake å la seg forføre – velkommen inn i en musikalsk verden som er sjelden, vakker og svært personlig.

Marilyn Mazur – Josefine Cronholm – Krister Jonsson

Flamingo Sky

Stunt Records/MusikkLosen

Et vakkert nordlys

Mimmi Tamba slo gjennom med et brak på “Stjernekamp” NRK i fjor. På hennes debut kommer bekreftelsen på at hun har veldig mye å fare med etter at kameralampene er slått av også.

Man skal ha et kaldt hjerte for ikke å tro på Mimmi Tamba.

23 år unge Mimmi Tamba fra Tromsø, men også med solide røtter i Afrika, kom fra det store intet for de fleste av oss gjennom forrige utgave av “Stjernekamp”. Hun viste oss en trygghet og et talent innen en rekke sjangre og vi skjønte raskt at denne stemma, denne artisten og dette enorme talentet skulle vi få mye glede av.

Med “Storm” viser hun oss hvem hun egentlig er og det gjør hun med en modenhet og en utstråling som er sjelden.

Mimmi Tamba kommer til å være med oss i mange tiår fremover.

Mimmi Tamba er ikke nevneverdig opptatt av sjangre og båser og godt er det. Duke Ellington sa en gang at det finnes bare to typer musikk – god og dårlig og frøken Tamba sverger så avgjort til førstnevnte.

Hun har på veien fram til “Storm”, der hun har skrevet all tekst og musikk sjøl, fått hjelp av storheter som Nico & Vinz, Øystein Greni og Bugge Wesseltoft. Det forteller en hel del om hvilken anerkjennelse hun har oppnådd allerede og når hun i tillegg kan fortelle oss at hun henter inspirasjon fra så forskjellige storheter som Florence + The Machine, Marina and The Diamonds og Billie Holiday, så skjønner man at man får servert kvalitet.

Mimmi Tamba er utstyrt med ei sterk og kraftig stemme med masse varme og personlighet og hun tolker sine egne tekster som omhandler sterke saker som seksualitet og ureddhet på et inderlig vis. Musikalsk hører hennes tøffe og “tunge” låter hjemme i popgata, men hun har også med seg inspirasjon fra en rekke andre kilder.

Mimmi Tamba veit hvem hun er og hvor hun vil. Det er usedvanlig hyggelig å møte henne på hennes første stoppested. Det kommer til å bli mange nye møter og jeg har begynt å glede meg allerede.

Mimmi Tamba

Storm

SSAudio/Musikkoperatørene