Jazz og poesi har ikke mange avleggere her hjemme. Jan Erik Vold er den klare ledestjerna, men nå er den unge duoen Nybo/Ravn muligens på vei til å bringe stafetten videre.

Jan Erik Vold i samarbeid med blant andre Jan Garbarek la lista svært høyt når det gjaldt samarbeid mellom poeter og jazzmusikere. Kanskje har det «skremt» bort noen fra å plukke opp hansken. Uansett er det veldig hyggelig at de unge Vestfold-vennene Arne Martin Nybo, som har skrevet musikken, og Ulrik Ravn, som har skrevet diktene og leser dem, nå viderefører denne tradisjonen.

Her har vi med to herrer å gjøre som midt i 20-åra allerede forteller oss at de har mye på fare med. Nybo, som spiller gitar, har skrevet høyst personlig musikk som henter inspirasjon fra både jazz og såkalt kunstmusikk – og sikkert mye annet. Kombinert med Ravns poesi som er like personlig fordi den er basert på hans egen erfaringsverden, har «En (alle)» faktisk blitt et nytt kapittel i historia om jazz og lyrikk her til lands.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Har jeg skjønt det rett er bandet de to har satt sammen henta fra det svært så oppegående miljøet på Musikkhøgskolen i Oslo. Sammen med seg har de Petter Asbjørnsen på bass, Simen Kiil Halvorsen på trompet, Per Kamfjord på trommer, Jørgen Mathisen på fiolin og Karoline Wallace på vokal. Sistnevnte synger og resiterer mens Ravn kun resiterer. Martin Nodeland (gitar), Raymond Storaunet Lavik og Lars Takla (trommer og perkusjon) bidrar også på noen av spora.

Alle har skjønt intensjonene til Nybo og Ravn og det betyr at alle fargelegger de inderlige stemningene på best mulig vis. Tekstere får akkurat så mye luft som de ber om og det betyr at budskapene når frem.

»En (alle)» har blitt ei reise eller ei vandring der man ser framover og innover. Som Ravn sier: «Vi griper etter det uhåndgripelige». Dette samarbeidet er både spennende og originalt og skal bli svært interessant å følge i tida som kommer.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.