Den tyske forfatteren Frank Schätzing er et nytt bekjentskap for meg. Det tar uansett bare noen sider før han har fanga min interesse – og skremt meg til å fundere over både dette og hint.
Frank Schätzing (62) har vært i aksjon siden midten av 90-tallet og har med «Sommerfuglens tyranni» skrevet sin bok nummer elleve. Det store internasjonale gjennombruddet kom i 2004 med «Svermen». Til tross for dette så har jeg altså makta å unngå hans forfatterskap – helt til nå.
Schätzing tar oss med til California, nærmere bestemte Sierra Nevada. Det er ikke langt unna Silicon Valley. Der forskes det som kjent på det meste og gründerne finner man i kjellere, på loft og i garasjer. Mange har store visjoner og noen av dem er skremmende – svært skremmende. Det er inn i en slik verden, eller kanskje rettere sagt slike verdener, Schätzing inviterer oss.
Det Schätzing makter i den fortettede fortellinga på 700 sider er å gi oss en framtidsthriller der både kunstig intelligens og parallelle univers spiller svært sentrale roller. Med slike perspektiver blir det sjølsagt en science fiction-fortelling også.
Schätzing har bedrevet en research som imponerer noe voldsomt. Likevel blir det også litt av fortellingas minus: Schätzing fyller på med detaljer i en slik grad at det fra tid til annen blir vanskelig å holde orden på alt. Fortellinga ville ha vunnet på å bli noe strammere redigert for å si det sånn.
Det er en veldig spennende thriller Schätzing gir oss. Samtidig er det altså skremmende tanker og perspektiver han drar opp. Vil det bli slik i en ikke alt for fjern fremtid? Jeg velger å ikke tro det både når det gjelder kunstig intelligens og parallelle univers, men måten Schätzing så levende beskriver det på er jeg søren meg ikke sikker lenger……
»Sommerfuglens tyranni» har blitt et fint møte med en spennende penn og et fascinerende intellekt. Dessuten har oversetter Eivind Lilleskjæret gjort en formidabel jobb. Hvis redaktøren hadde vært like streng, så hadde det blitt en enda bedre fremtidsroman.