Den engelske pianisten, komponisten og bandlederen Elliot Galvin har jeg hatt gleden av å følge noen år nå. Her kommer det to nye eksempler på hvor hinsides bra han er.

Lenge var det liksom «bare» Ronnie Scott, John Surman, John Stevens, Tubby Hayes og noen andre som fronta den engelske jazzen. Sjølsagt er det en sannhet med mange modifikasjoner, men den engelske jazzen hadde uansett vanskelig for å slå gjennom utenfor fotballøya.

De siste par tiåra har det derimot skjedd mye spennende som har fått bra med oppmerksomhet og det fullt fortjent. En av dem som har stått lengst fremme det siste tiåret er Elliot Galvin (29). Jeg har hatt den utsøkte glede å høre hans trio ved flere plateanledninger. Også sammen med hans frue, den framifrå trompeteren Laura Jurd, i bandet Dinosaur, har det blitt skapt original musikk.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Her møter vi han for første gang, såvidt jeg vet, i solotapning. Den 9. mai 2018 inntok han det visstnok flotte Fondation Louis Vuitton i Paris med et Steinway D-flygel i ultraklassen. I vel 40 minutter gir han oss seks «låter» som er unnfanga der og da og tankene går til de universene Keith Jarrett skapte aleine – dog helt uten sammenlikning for øvrig.

Årsaken til det er at Galvin er og har ei helt unik stemme der han henter hemningsløst fra klassiske kilder, jazz og impro. Med en tyngde, et temperament og en dynamikk i sin melodisk/frie tilnærming bekrefter han at han er en glitrende solopianist også.

Det er i triosammenheng jeg har hatt største glede av Galvins musikk så langt. På «Modern Times», også innspilt i 2018, møter vi han nok en gang med sjelsfrendene Corrie Dick på trommer og Tom McCredie på bass.

Innspillinga er gjort i en tagning, direkte til vinyl – seinere overført til cd – og live miksa. Her var det ingen sikkerhetsnett og ingen produksjonsmuligheter. Det som skjedde er det vi får høre.

Med ti Galvin-låter som utgangspunkt stoler de tre noe så voldsomt på hverandre. Det er åpenbart at de kan hverandre ut og inn etter flere års samhandling. Det fører til at de kan ta sjanser og utfordre hverandre på et helt spesielt vis og være bortimot trygge på at de kommer til lande på spennende og originale steder.

Denne trioen, og spesielt Elliot Galvin, hører hjemme blant Europas største jazztalenter anno 2020. Slik er det med den saken.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.