Det unge norske bandet Master Oogway forteller med sitt andre album at her befinner det seg fire store talenter og et hipt band.
Master Oogway, bestående av Håvard Nordberg Funderud fra Rygge på gitar, Karl Erik E. Horndalsveen fra Nøtterøy på bass, Martin Heggli Mellem fra Tranby ved Drammen på trommer og Lauritz L. Skeidsvoll fra Kleive ved Molde på saksofon, mer enn antyda med debuten «The Concert Koān« for to år siden at her hadde vi med et band å gjøre med et solid potensial. To år seinere, med mer kjøtt på beinet og mye mer erfaring og samkjøring, kommer det en heftig bekreftelse på det.
Guttene møttes på Musikkhøgskolen i Oslo for fem år siden og alle befinner seg innenfor alderssegmentet 23-26 år. Til tross for relativt få år på Tellus så er de allerede i besittelse av en solid porsjon modenhet og originalitet og stor lytteevne.
Med seks låter skrevet av Nordberg Funderud møter vi et kollektiv som har røtter i alt fra urtøffe rockeganger, via impro til noe som likner på straight moderne jazz. Det betyr at de har skapt landskap de er ganske så aleine om, men hvis noen vil mene at de slekter på band som Bushman´s Revenge og Krokofant så er det mulig å forstå det.
Det kollektive soundet er viktig her og dynamikken i uttrykket har utvikla seg kraftig siden sist, men solistisk holder spesielt Nordberg Funderud og Skeidsvoll et høyt og unikt nivå.
Master Oogway er et band for vår merkelige tid, men definitivt også for tida som kommer når verden nærmer seg vater. Master Oogway er på mange vis et rockeband for jazzfolket og et jazzband for rockefolket. Tøft er det uansett.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.