Bernt Rosengren er intet mindre enn svenskenes ukronede tenorsaksofon-verdensmester. Her får vi møte han i levende live like før han runda 80 – i storform.

Tenorgigant Bernt Rosengren sammen med noen av sine beste musikalske venner.

Bernt Rosengren (82) har vært ledestjerna i svensk jazz siden slutten av 50-tallet. Uansett hvem du spør av kolleger både i Sverige og ellers så får du vite at Rosengren hører hjemme i verdenseliten. Han har hele tida holdt seg til et hardbop-uttrykk sjøl om han også utforska enda mer moderne toneganger sammen med blant andre Don Cherry og George Russell.

På sine eldre dager har han, også sammen med norske musikere, stort sett holdt seg til standardrepertoaret – han kan etter sigende hundrevis av låter på rams. Det er også i et slikt landskap vi møter han på Fasching i Stockholm. Det er Sveriges svar på Victoria i Oslo og datoen er 10. desember 2017 – eksakt to uker før han runda 80 og som endte med at et overbegeistra Fasching reiste seg til slutt og sang bursdagssangen på forskudd.

Med sin enorme autoritet og høyst personlige tone i tenorsaksofonen leda han truppen gjennom en liten time med låter som «Gone with the Wind», «Body and Soul», «You´ve Changed» og «I Should Care» – alt fra de vareste ballader til heftige tempolåter.

Sammen med en usedvanlig empatisk trio bestående av nok en norgesvenn, bassisten Hans Backenroth, pianisten Stefan Gustafson og trommeslageren Bengt Stark – alle utmerkede solister også, spesielt er jeg svak for buespillet til Backenroth, så sørger maestro Rosengren for for Jazzklubb-stemning med stor J så det holder. Det bidrar så avgjort også den danske altsaksofonisten Christina von Bülow, som gjester kvartetten ved denne anledninga, til at det blei – og blir så ofte vi trenger det. Rosengren og von Bülow kler hverandre perfekt og lar seg inspirere av hverandre i større grad enn at de utfordrer hverandre. Vakkert og inderlig og du verden så ekte.

Bernt Rosengren har vært og er en gigant og vi som har vært så heldige å få oppleve han sammen med vår egen mester i dette landskapet, Knut Riisnæs, kan bare håpe på å få oppleve det igjen – og igjen.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.