Den portugisiske saksofonisten José Lencastre har jeg møtt ved et par anledninger tidligere. Det jeg har skjønt at er jeg ikke har den minste anelse om hva jeg kan forvente ved neste treff.
Det er vanskelig å komme noe lenger unna geografisk i Europa for oss nordmenn enn til Portugal. Likevel er det et åpenbart musikalsk slektskap mellom musikk som skapes her og som blir unnfanga der sørvest. Spesielt på frijazzområdet er det det, og det er kanskje ikke helt tilfeldig at vår store trommeslager udi faget, Paal Nilssen-Love, har slått seg ned der.
Sammen med Lencastre, som spiller både alt- og tenorsaksofon, finner vi gitaristen Jorge Nuno, trommeslageren João Valinho og den brasilianske elbassisten Felipe Zenícola – som har jobba med med Nilssen-Love. De tre sistnevnte er alle totalt ukjente navn for meg, men definitivt ikke for hverandre.
Bandet spilte sin første konsert for et år siden i Lisboa. Konserten var på trio, men allerede noen dager etter, da de gikk i studio for å spille inn denne skiva, så var gitarist Nuno, som kommer fra psykedelisk rock, også en del av familien.
Det vi får være med på her er tre “låter” som varer til sammen i knappe 40 minutter og som er fine, åpne samtaler mellom fire likeverdige partnere. Tradisjonell rytmikk, harmonikk og melodikk kan man bare glemme – her er det flyten og interaksjonen i “samtalene” som gjelder.
Vi har med fire lyttere og fire bidragsytere som vil hverandre og musikken vel. Anthropic Neglect bekrefter at den frie scena i Portugal, godt hjulpet av det svært oppegående selskapet Clean Feed Records, er både spennende og langt framskreden.
PS Nedtellinga før Trump enten går frivillig eller hjelpes ut av Det hvite hus går heldigvis rette veien, men alt for sakte.
Anthropic Neglect
Clean Feed Records/Musikkoperatørene
