Madrugada har vært og er fortsatt noe av det aller største i norsk rock – og vel så det. Hovedårsaken heter Sivert Høyem.
Madrugada har vært savna av mange både innen- og utenfor Harald og Sonjas grenser helt siden bandets forrige livstegn i 2008. Årsakene har sikkert vært flere, men bortgangen til gitarist, og tidvis vokalist, Robert Burås var utvilsomt avgjørende for at Madrugada takka for seg.
Om det har vært sagt tydelig at det var slutt for godt, vet jeg ikke. Jeg har uansett hatt stor glede av Sivert Høyems solokarriere i mellomtida og skal jeg være helt ærlig så var også Madrugada i veldig stor grad Sivert Høyem for meg.
Uansett er det veldig hyggelig at Høyem, bassist Frode Jacobsen og trommeslager Jon Lauvland Pettersen har funnet tilbake til hverandre og til den unike Madrugada-kjemien. Høyem har skrevet alle tekstene og musikken er i stor grad laga i fellesskap og veldig hyggelig er det også at de har tatt med et par låter Burås var med å lage.
Denne dobbelt lp-en på nesten en time er klassisk Madrugada-musikk av svært god klasse. Åpne, store lydlandskap med masse plass for STEMMA, Sivert Høyem, som gjør akkurat det han alltid har gjort: synge med overbevisning, empati og med et særpreg som gjør at jeg kommer til å kjenne han igjen på et millisekund når som helst.
Alle låtene er ikke like minneverdige, men det er uansett mye å glede seg til og over i løpet av denne timen. Sivert Høyem har vært der hele tida og nå er også Madrugada det – det holder svært lenge det.
«Chimes at Midnight»
Madrugada Music/Warner Music
