Det er absolutt ingen grunn til å skjemmes sjøl om du ikke har hørt om gitaristen Linus Eppinger.  Dette er nemlig den unge mannens debut. Fra nå av er det bare å følge med.

26 år unge Linus Eppinger er født i Los Angeles, oppvokst i Tyskland og har studert og er bosatt i Amsterdam. På sin relativt korte ferd gjennom livet har han tilegna seg mye av den moderne jazzhistoria og viser oss det gjennom et usedvanlig melodisk og stilsikkert visittkort basert på standardlåter og sjølskrevet materiale.

Herrens veier er som kjent uransakelige, men en rekke utgivelser fra nær sagt hvor som helst i verden finner også veien til undertegnedes postkasse. Nå er det altså Eppinger og hans medhjelpere som har funnet fram og jeg synes det er spennende å møte totalt ukjente navn.

Eppinger er ikke verdens mest spennende gitarist, men han viser en modenhet og teft som skulle tyde på at han tilbragt ganske mange flere år på kloden enn han har. Med et reindyrka ganske så tilnærma beboputtrykk med singeltone-spill der hans læremestre Peter Bernstein, Julian Lage og Jesse van Ruller åpenbart har videreformidla mye nyttig lærdom, forteller Eppinger med sitt enkle, men likevel sofistikerte gitarspill at han er ei stemme vi bør skrive opp på huskelista med en gang.

Med seg har han en ung sambygding fra Tyskland på piano, Nicolai Daneck, som definitivt på et empatisk vis følger tankegangen til Eppinger, men som ikke er den store solisten foreløpig, den tidligere Brad Mehldau-trommeslageren Jorge Rossy fra Spania og amerikanske, men Berlin-bosatte Doug Weiss på bass med fortid blant annet i bandet til Al Foster.

Med et repertoar bestående av “On the Street Where You Live”, “I Wish You Love” og “Sitting on Top of the World” samt fem egne komposisjoner, tar Eppinger oss med på en ganske så tradisjonell utflukt der blues, ballader og uptempo-låter gir oss en flott musikalsk gumbo.