Oktetten Storälven hører hjemme i København, men er befolka av musikanter fra Danmark, Norge, Sverige og Tsjekkia. Det bærer da også den herlige musikken preg av.

København har et usedvanlig godt rykte på seg for å være en musikalsk smeltedigel av de sjeldne. Folk fra alle verdenshjørner har blitt tiltrukket av dronningens by og det har ført til møter som igjen har ført til musikk på tvers av en rekke grenser, både geografiske og musikalske.

Bandet består av Soma Alpass på cello, Kasper Bai på gitar og saz, Anders Banke på tenorsaksofon, klarinett og bassklarinett og Bjørn Heebøll på trommer – alle fra Danmark, Thommy Andersson på bass og Tobias Wiklund på kornett fra Sverige, Luboš Soukup fra Tsjekkia på saksofoner og klarinett, mens Harald og Sonja er representert med Stian Swensson på akustisk- og strømgitar.

Med utgangspunkt i folkemusikk fra musikernes respektive hjemland, har halvparten av de åtte bidratt med nye komposisjoner, Swensson blant annet med “Blåmann, blåmann svar meg no”.

Åtte svært så åpensinnede musikanter bruker Storälven både for å utfordre og for å bli utfordra. Det gjør de på et vis som snakker til meg og de fleste andre som vil finne noe nytt og annerledes, men samtidig vakkert og melodisk.

Besetninga er åpenbart av det originale slaget og fører også til lydlandskap jeg i alle fall ikke har blitt presentert for tidligere. Strålende solister som Banke og Wiklund gjør også sitt til at Storälven er et mer enn spennende kollektiv i skjæringspunktet mellom jazz og folkemusikk. Herlig!