Pianisten og bandlederen Adam Birnbaum forteller meg med sine Bach-tolkninger at han er en jazzpianist som har passert under min radar alt for lenge.

«Preludes», basert på tolv av Johann Sebastian Bachs preludier fra hans ikoniske «Das Wohltemperierte Klavier», er Adam Birnbaum (44) sitt sjette visittkort under eget navn. Når han også kan slå i bordet med samarbeidspartnere som Cécile McLorin Salvant, Al Foster, Darcy James Argue og Vanguard Jazz Orchestra, så er det ikke vanskelig å legge sammen at her vi med en pianist fra øverst hylle å gjøre.

Bach fra barndommen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fra oppveksten i Boston er Birnbaum oppfostra på klassisk musikk og i særdeleshet Bach. Det har han tatt med seg inn i jazzuniverset sitt også og disse tolv tolkningene, med solide røtter i alt fra barokk til bebop, forteller oss om en musikant med et enormt vidsyn og ditto bredde i sin musikktilnærming. På noen av «låtene» er han tro mot Bach i venstrehånda, mens han serverer bebop med høyrehånda. Når pianister som Kenny Barron og Fred Hersch er over seg av begeistring for Birnbaum så sier det det meste og når McLorin Salvant har tegna coveret til skiva, så bekrefter det også nærheten mellom de to.

Forbi Loussier

Franskmannen Jacques Loussier har skapt seg ei karriere ut av jazztolkninger av de klassiske mestrene. Absolutt fascinerende, men i mine ører så tar Birnbaum og hans trio denne fusjonen og tenkinga et spennende skritt videre. Mye av æren for det skal også gå til Birnbaums medsammensvorne, bassisten Matt Clohesy og trommeslageren Keita Ogawa, håndplukka herrer som har skjønt intensjonene til sjefen på alle mulige slags vis og som tilfører både til kollektivet og solistisk.

Lyriker

Adam Birnbaum er en smakfull lyriker med masse energi i uttrykket sitt. Det swinger og groover av spillet og trioen hans og arrangementene er av det ytterst personlige slaget. De som trodde at denne miksen var «brukt» opp av Jacques Loussier, bør så definitivt gi Adam Birnbaum og «Preludes» en sjanse eller tolv.