Bror Forsgren er ikke av typen artist som akkurat forhaster seg. Forrige gang jeg hørte fra han var for åtte år siden og da var jeg superbegeistra. Det er jeg denne gangen også.

Jeg må innrømme at jeg stilte ganske blank da Forsgren-debuten “Narcissus”, som seinere blei Spellemannpris-nominert, inntok residensen i 2016. Det tok ikke lang tid å fatte og begripe at det var et strålende popunivers jeg blei invitert inn i. Jeg måtte ta meg en tur tilbake til det jeg skreiv den gangen og jeg må si meg enig med meg sjøl – nok en gang.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Ettertrakta

Marcus “Bror” Forsgren (42), fra Klæbu ved Trondheim, men bosatt i Oslo, har vært og er en ettertrakta, men ganske stille og tilbaketrukket skikkelse i norsk musikkliv. Noen vil kjenne han igjen fra The Lionheart Brothers, mange år som gitarist i Jaga Jazzist og som produsent for Sondre Lerche. Men med “I Dreamt I Was Dreaming” som fasit så opplever jeg nok en gang at det er med sitt eget materiale at Forsgren virkelig er på hjemmebane.

I drømmeland

Forsgren tar oss med ned i sitt underbevisste rike – et rike der drømmene får fritt spillerom og der mye rart og vakkert skjer. Forsgren synger vakkert, skriver fine låter, lager herlige arrangement og spiller mye sjøl. Assistanse fra Fred Gerhard Strand, Frantz Andreassen, Peder Simonsen og TrondheimSolistene sørger for all den vellyd både Forsgren og vi måtte ønske oss.

Dette er igjen så elevert og fascinerende popmusikk, med referanser til blant andre Ennio Morricone, Tame Impala og The Carpenters, som vel ønskelig og Bror Forsgren må nesten love oss at det ikke går åtte år til neste gang. Nydelig påfyll!