Bjølsen Valsemølle markerer sine 50 første år som band med nok et visittkort som bekrefter at Trond Ingebretsen er en ekte historieforteller med ei ryggrad som er trygg og god.

Jeg innrømmer glatt at det musikalske universet Bjølsen Valsemølle har
bekjent seg til i et halvt århundre ikke er der jeg befinner meg
oftest. Likevel har Ingebretsen og mølla hans fascinert meg både titt
og ofte og flere av skivene til BV befinner seg i hylla mi. For de der
ute som mener de ikke kjenner til storbyrock-bandet fra Oschlo øst, så
ringer det ganske sikkert likevel ei bjelle når den nydelige «salmen»
«Vålerenga kjerke» blir nevnt.

Dagen sin

Låtskriver, gitarist og vokalist Trond Ingebretsen pakker ikke inn
hvem han er og hvor han kommer fra. Han er stolt av at han kommer fra
tjukkeste Oslo øst og hvor han hører hjemme politisk trenger man
heller ikke lure på.

Ingebretsen er nemlig en hverdagslyriker som viser seg nok en gang som
en kompromissløs historieforteller. Du stiller deg enkelt og greit
ikke likegyldig til det Ingebretsen har å melde – du må ta stilling og
det er da musikk – med og uten tekst – er på sitt beste.

18. september

Tittelen på plata viser til en dato som har vært og er veldig viktig
for Ingebretsen. Fire særdeles viktige hendelser, blant annet at
Vålerenga kirke brant ned, har merkelig nok skjedd på akkurat denne
dagen og sjølsagt har den fått sin egen sang.

Ingebretsen er ikke den største sangeren, melodiene har ikke det
største særpreget og nødrimene mangler heller ikke. Det viktigste er
likevel det han har å melde og det har han i fullt monn.

Dette er nok en gang usminka storbyrock fra et band og en låtskriver
som bærer sine 50 år på scena på best mulig vis. Nok en gang bør det
være Bjølsen Valsemølles tur for å omskrive låttittelen «Vanlige folks
tur» aldri så lite. Hvor Trond Ingebretsen sparker der deles det ikke
ut gratisbilletter på en Vålenga-kamp for.