Moldejenta Tuva Halse har allerede fortalt oss hvilket stort
fiolintalent hun er. Med «nemesis/cruel» viser hun oss enda flere
talenter.

Tuva Halse har i løpet av sine kun 25 år her på kloden rukket
usedvanlig mye. Hun har fullført den mer enn sjølvalgte verneplikta på
jazzlinja i Trondheim og hun har vist oss svært så spennende saker via
plater med gruppene Bento Box Trio og Tuva Halse Quintet. Det har
definitivt vært jazzinspirerte toneganger i begge tilfeller. Med sitt
tuvahalseband – alt inkludert platetittel skal skrives med små
bokstaver – utvider hun spekteret en hel del og fullfører tredjerunden
når det gjelder plateutgivelser på best mulig vis.

Jazzlinja

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den berømte utdanningsinstitusjonen ved Nidelvens bredd er blant annet
kjent for sitt enorme mangfold. Mange av landets mest anerkjente
pop/rock-vokalister, som Emilie Nicolas og Ingrid Helene Håvik i
Highasakite, har sin bakgrunn derfra og fundamentet for tuvahalseband
hører også veldig hjemme der.

Halse har skrevet alt av tekster og musikk her og sjøl om jazz
absolutt er en viktig ingrediens også i denne miksen, så har hun også
gitt musikken et mer poppa preg, som hun sjøl sier, samt elementer fra
klassisk kunstmusikk. Tekstene handler i stor grad om det største
temaet av de alle – kjærligheten – og de tre stemmene vi møter, Sara
Fjeldvær og Jakob Nordli Leirvik i tillegg til Halse, gir det flere
forskjellige farger.

Når hun uten blygsel forteller at inspirasjonskilder så forskjellige
som Ola Kvernbergs Steamdome og Simon & Garfunkel finnes i grunnlaget,
samtidig som Halse både synger og spiller synth, så er det ikke så
veldig vanskelig å legge sammen at tuvahalseband har gitt henne – og
oss – en ny dimensjon og ny versjon av Tuva Halse.

Flotte medsammensvorne

Når hun så har invitert med seg mye av kremen fra den «neste»
generasjonen fra jazzlinja, blant andre Fjeldvær og Nordli Leirvik,
trommeslagerne Veslemøy Narvesen og Øyvind Leite og gitaristen Emil
Storløkken Åse, så er kvaliteten bokstavelig talt i de beste hender og
struper på dusinet låter som varer i vel 32 minutter. Halse har, som
mange jazzlinjere, nå bosatt seg i Oslo, men holder åpenbart fortsatt
god kontakt med vennene i Trondheim som hun har jobba med sammen om
dette materialet siden 2020.

De som kanskje tror at Tuva Halse nå har gitt seg i kast med typen
lettvint pop med nogo attåt må bare tro om igjen. Dette er både
vakkert og melankolsk, men samtidig byr musikken på utfordringer hele
veien.

Tuva Halse bekrefter nok en gang at hun er i besittelse av et sjeldent
talent og fortsetter på den bratte utviklingskurva si på et høyst
personlig vis.