Elin Rosseland har i mine ører vært en av våre aller beste og mest
uttrykksfulle vokalister i flere tiår. Etter en stille periode er hun
nå tilbake bedre og mer allsidig enn noensinne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Helt siden slutten på 80-tallet har Elin Rosseland (65) vist med alt
for ujevne mellomrom hvilket usedvanlig talent og fantastisk stemme og
uttrykk hun er i besittelse av. For mange blei skiva og bandet Fair
Play den første åpenbaringa og innføringa i hva og hvem Elin Rosseland
var. Spør man både samtidige og seinere generasjoner vokalister, så
blir hun plassert helt på topp av de fleste lister, men til tross for
det så har ikke Rosseland fått den store anerkjennelsen hun har
fortjent.

Endelig?

Det er på ingen måte for seint at anerkjennelsen skal komme Rosselands
vei og med disse to visittkorta forteller hun oss at hun er i sitt
livs form.

Gjengen som skapte Fair Play i 1989, i tillegg til Rosseland,
saksofonist Tor Yttredal, pianist Vigleik Storaas og bassist Johannes
Eick holder fortsatt sammen – 35 år etter debuten. En bokstav er borte
fra navnet Fair Play og ikke minst er trommeslager Trond Kopperud
borte. Han forlot tida for tre år siden og jeg har den største
forståelse for at de fire gjenværende har bestemt at de vil gå videre
uten ny trommeslager. Kopperud er med uansett.

Med et repertoar der alle har bidratt, men der Rosseland er
hovedleverandøren, blir vi invitert inn i ert unikt og vakkert univers
der fire sjelsfrender viser på alle vis at de har tatt vare på gnisten
som blei tent langt tilbake i det forrige årtusenet. Dette er varm,
vakker og inderlig musikk skapt av fire musikalske empatikere.

Tosomhet

Duoen Rosseland og Eick – vokal og bass – har vært et eget prosjekt
som de to etablerte i 2019 etter at Eick kom tilbake fra sitt indre
eksil i Vestfold uten å røre bassen i mange år. Heldigvis fikk han
satt i stand 6-strengeren igjen og allerede året etter ga de ut den
flotte debuten sin “Gold”.

Nå foreligger oppfølgeren og Eick har skrevet mesteparten av
materialet – også tekster – bortsette fra tre fritt improviserte
strekk. Den nydelige tonen i bassen til Eick, ja han er storebror til
Mathias, og stemma til Rosseland kler hverandre bortimot perfekt og
det gjør så godt å dukke ned i det helt spesielle universet deres der
det finnes rom og luft til å skape sin egene refleksjoner.

To strålende møter møter med Elin Rosseland & Co – forlanger ikke så
mye mer jeg da!