Electric Eye fra Bergen byr på rock for jazzfolket og en slags jazz
for rockefolket.
Det har seg jo slik at det aller meste kan man ikke noe om og det
aller meste har man aldri hørt. Slik er det i alle fall for min del og
sjøl om Bergensbandet Electric Eye har eksistert siden 2012, har gitt
ut fem plater før denne og turnert over store deler av Europa, så er
dette altså mitt aller første møte med bandet og musikken deres.
Bestillingsverk
Til tross for at Electric Eye så definitivt har de næreste relasjoner
til psykedelisk rock, så er musikken vi møter her henta fra et
bestillingaverk til det som inntil for få dager siden var en spennende
jazzfestival, nemlig Sildajazz i Haugesund. Nå er den eneste ansatte
sagt opp ohg hva fremtiden vil by på, aner vel ingen per dags dato.
Verket blei oppført i 2022 og det vi får høre her er en tilpassa og
redigert versjon som er å finne på hvit vinyl og som varer i vel 41
minutter.
Anders Bjelland på tangenter og diverse annet, Øystein Braut på gitar
pluss pluss, Njål Clementsen på bass og ymse annet og Øyvind
Hegg-Lunde på akustiske og elektroniske trommer har vært og er
Electric Eye og har skrevet, arrangert og produsert musikken
kollektivt. Denne gangen har de også fått vakker assistanse fra
Sigbjørn Apeland på kirkeorgel og stemmene til Linn Frøkedal og
Annette Kathinka Servan.
Landskap
Electric Eye byr på fascinerende og sakteflytende lydlandskap som
henter inspirasjon fra en rekke kilder, alt fra psykedelisk rock via
ambient til jazz. De fire kan og kjenner hverandre svært godt og vet
hvordan de skal utfylle hverandre uten å ta en for dominerende plass.
Jeg blir fascinert av den vakre, annerledes og sakteflytende
lydcollagen, men fra tid til annen tar jeg meg i å kjede meg aldri så
lite – det skjer for ikke for min smak.
Electric Eye har uansett vært et nytt og spennende bekjentskap.
«Dyr tid»
Fuzz Club Records/fuzzclub.bandcamp.com
