Blant de usedvanlig mange sakene jeg er bortimot blank på, er belgiske
pianotrioer med bassist bosatt i Norge nesten i ei særstilling. Donder
har absolutt gjort noe med appetitten.

Ingen julaften blir fullbrakt før en belgisk pianotrio inntar heimen.
Regner med at det er slik i de fleste møblerte hjem – en viss standard
må det jo være!

Det store spørsmålet er: hvordan kommer slike trioer seg til gards
eller til heimen? I dette tilfellet er det slik at bassisten Stan
Callewaert har vært bosatt i Oslo og Norge siden 2019 der han bruker
tida si til å undervise, plukke sopp og lære seg å gå på bortoverski
samt å studere samtidsmusikk på Musikkhøgskolen. Utdanninga si har han
ellers fra konservatoriene i Antwerpen og København – før altså
kjempers fødeland blei hans neste og, hva vet jeg, permanente
stoppested.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Ti år

Sammen med Callewaert finner vi pianisten Harrison Steingueldoit og
trommeslageren Casper Van De Velde – alle tre født i 1995, fortsatt i
20-åra med andre ord.

Donder har eksistert siden 2015 og har gitt ut fire plater før denne.
Til tross for herrenes unge alder så er det altså en erfaren kohort vi
har med å gjøre.

Det bekrefter de her på denne femte tilstandsrapporten til bandet. De
har en original innfallsvinkel til det å skape musikk. Vi har faktisk
med melodiske frijazzere å gjøre som snakker veldig godt og lavmælt
sammen. Alt er kollektivt unnfanga bortsette fra to poplåter, blant
annet John Lennon og Yoko Onos “Oh My Love”.

Det vi får servert er veldig langt unna tradisjonell triojazz. Her
plystres det melodier og her synges det på norsk!!! Og her leikes det
frem flotte og originale strekk som forteller oss at Donder har mye
spennende å fortelle.

Herlig julaftenmusikk – og garantert til mange andre dager også.
Deilig å være belgisk i Norge!