I 2003 hadde jeg gleden av å introdusere den ukjente amerikanske trioen The Bad Plus på Moldejazz. 22 år seinere framstår de minst like bra, men helt forskjellig.

The Bad Plus skulle raskt vise seg å bli en av de viktige trendsetterne i den moderne, melodiske og sjangerutslettende gata, noe som førte til at bassist Reid Anderson, pianist Ethan Iverson og trommeslager Dave King snakka både til et jazzpublikum og til eleverte deler av rockefolket.

Ny epoke

Etter 16 studioalbum og to liveplater, farvel til først Iverson og deretter pianoerstatter Orrin Evans, så fremstår The Bad Plus siden 2021 i helt ny drakt og med et ganske så annerledes uttrykk.

Kameratene fra Minnesota, Anderson og King, som var de opprinnelige gründerne av bandet, tenkte sikkert at det var på høy tid å stake ut en ny kurs hvis bandet skulle ha noen fremtid.

Det førte til farvel med pianoet og inn med Ben Monder på gitar og Chris Speed på tenorsaksofon. I tillegg trakterer både Anderson og King synther.

I Monder og Speed har de rekruttert to av New Yorks mest spennende ikke-stjerner og med et repertoar der alle fire har bidratt på skrivesida, så får vi et The Bad Plus som låter markant annerledes enn det vi har vært vant til.

Her er det et stort spenn fra det rocka til det ganske så frie, men likevel med det spennende melodiske og rytmiske fundamentet bandet alltid har vært kjent for.

Versjon 3.0

The Bad Plus anno 2024/25 er altså noe helt nytt i forhold til det de slo gjennom med sammen med Ethan Iverson. Annerledes, men minst like bra.