Den tyrkiske perkusjonisten Berke Can Özcan og den amerikanske barytonsaksofonisten Jonah Parzen-Johnson har møtt hverandre på et spesielt vis.

Vær nysgjerrig, finn glede, bygg noe bedre sammen. Det er tid for det. Det var alltid tid for det. Dette var utgangspunktet for et spesielt møte i 2022 da Parzen-Johnson satte seg på flyet fra New York til Istanbul for å møte en musiker han aldri hadde truffet, perkusjonisten Berke Can Özcan.

De to møtte en halvtime før lydsjekk, men konserten som fulgte har blitt beskrevet som om den var resultat av mange års samarbeid. De fant heldigvis ut at de ville fortsette samarbeidet og dette er duoens debut på det svært så oppegående finske selskapet We Jazz Records.

På tvers av kontinenter

Musikken som har blitt unnfanga her er bortimot totalt improvisert, men den låter nesten som den er gjennomkomponert. Det forteller en hel del om hvilken kommunikasjon som har oppstått mellom de to. Med all mulige slags teknologi tilgjengelig har den blitt spilt inn med stor fysisk avstand mellom de to – den ene i USA og den andre i Tyrkia og dalstrøka rundt. En rekke samples ligger til grunn for melodiene eller omkranser de og synthbruken som jeg tror stort sett Özcan står for, er aldri for dominerende, men er med på å bygge de fine lydlandskapene på et organisk vis .

Nå har duoen også blitt et liveband og noe forteller meg at disse spennende møtene blir forlenga på et inderlig vis også live.

Mer enn vinyl

We Jazz records er et kvalitetsselskap på alle mulige vis. i tillegg til å gi ut flotte vinyler, også med norske artister, så gir de også ut et magasin som de har kalt Zonig. Denne utgava for vinteren 24/25 er den trettende i rekka, er skrevet på engelsk og på de 130 sidene er det tettpakket med interessante artikler, inkludert en om “vår egen” John Surman, skrevet av noen av de beste internasjonale jazzjournalistene. Anbefales på det varmeste.