Gard Nilssen har satt usedvanlig store spor på jazzscena de par siste tiåra. Det er heldigvis svært lite som tyder på at han kommer til å slutte med det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I bortimot halvparten av sine 41 år har Gard Nilssen, som delte på kepperjobben i Herkules i Skien med landslagskeeper Rune Almenning Jarstein før jazzen tok han, i stadig større grad fortalt et voksende publikum at han er en usedvalig trommeslager, bandleder og initativtaker. Han er av typen som åpenbart ikke lar seg stoppe av noe som helst – det må være usedvanlige mengder energi i den kroppen og han sørger for at det kommer ut på mange forskjellige vis til glede for veldig mange.

Musikeren

Nilssen har helt siden jeg “møtte” han for første gang vist en sult etter å suge til seg kunnskap og gi seg sjøl utfordringer. Det har ført til at han har vokst og vokst og at han anno 2025 framstår som en av vår verdensdels viktigste retningsgivere på sitt instrument og med sine band.

Det stoooore bandet

I 2019 fikk han, som Artist in Residence på Moldejazz, muligheter som han neppe ville fått ellers. Blant annet fikk han sette sammen sitt “drømmestorband”, Supersonic Orchestra. Der samla han alle sine favorittsmusikere fra grendene rundt seg og helt siden debuten i Norges vakreste by til i dag har Supersonic Orchestra vist seg å vær ett av klodens aller heftigste større orkestre.

Med tre trommeslagere og tre bassister som fundament for et univers av blåsere som man bare kan drømme om, har Nilssen og barndomskameraten André Roligheten skrevet og arrangert låter samt gjort om på musikk av Mongesi Feza og tolka Carla Bleys arrangement av “We Shall Overcome”, slik at hjertet svulmer.

På denne EP-en har Nilssen funnet frem fire liveopptak spilt inn enten på Victoria, Øya eller i Skopje i Makedonia som viser hvilket musikalsk overflødighetshorn han og dette universet er.

Det er både fritt, groovete og så vanvittig tøft at det er bare er å gi seg ende over. Supersonic Orchestra bør enkelt og greit tildeles evig liv.

Det lille universet

Gard Nilssen stortrives synlig i alle settinger, både hans egne og andres, og i ti år har Acoustic Unity vært kanskje hans viktisgte plattform. Den svenske bassisten Petter Eldh og saksofonisten André Roligheten har hele tida utgjort stammen. Fra tid til annen har gjester vært hjertelig tilstede, men etter rundt 250 konserter verden rundt, så står de tre noe så vanvittig på egne bein.

Nok en gang er det materiale av Nilssen og Roligheten som står på menyen på denne EP-en som er henta fra en konsert i The Barbican i London i 2018 – trolig som support for Susanne Sundfør.

Det er en interaksjon, en form for lytting i dette akkordfrie samfunnet som kan benyttes som lærebok i dette faget hvor som helst og når som helst.

Det swinger og groover på et så høyt nivå at sjøl Sundfør-publkummet, som sikkert har mange av sine gener i rocken, var hørbart begeistra.

Gard Nilssen er ei usedvanlig viktig stemme i jazzens verden og her kommer det to nye bekreftelser på det – jeg gleder meg til mange flere.

PS I tillegg er dette en flott debut for det norske selskapet Action Jazz.

and