Den italienske pianisten Alessandro Sgobbio har studert og bodd flere år i Norge. Det har satt sine vakre spor.

Alessandro Sgobbio har passert 40 med relativt god margin. På den tida har han rukket å studere både i Parma og tatt en master på Musikkhøgskolen i Oslo med legenden Misha Alperin som mentor. Han har gitt ut rundt 15 plater som leder for egne prosjekter og her hjemme har han samarbeida med blant andre Karoline Wallace, neste års JazZtipendiat på Moldejazz, og Håkon Aase i bandet Silent Fires og i bandet Hitra sammen med islandske Hilmar Jensson og Jo Berger Myhre og Øyvind Skarbø.

Aleine

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De seineste åra har Sgobbio i stor grad konsentrert seg om et soloprosjekt. Som den oppvakte sikkert har kommet frem til allerede så er dette Sgobbios tredje visittkort i sakens anledning og det er en stadig mer inderlig og original musiker vi får hilse på.

Her møter vi pianisten og elektronikeren Sgobbio som live sørger for unike og spennende lydlandskap. Han er ei fin blanding av en romantiker og lyriker. Han gir seg sjøl, oss og musikken rom til å utvikle seg sakte og organisk – noe vi trenger i større grad enn noensinne i mi levetid i alle fall.

De åtte spora kan gjerne oppfattes som en slags dagbok der hvert enkelt spor er en dedikasjon til en person eller et sted som har betydd mye for Sgobbio – blant andre salige Misha Alperin.

Dette er en vakker og sterk tilstandsrapport fra Alessandro Sgobbio. Det akustiske Fazioli-flygelet trives godt sammen med hans nennsomme bruk

av live elektronikk og “Piano Music 3” forteller oss at Sgobbio fortsetter sin ferd frem mot en plass blant de viktige tangentørene.