Nå er det på høy tid at gitaristen Andreas Haddeland får den oppmerksomheten han fortjener. Han og trioen hans har nemlig aldri vært bedre.
På Nesodden, en liten båttur fra hovedstaden, skjer det mye spennende, har jeg latt meg fortelle. Kunstner- og musikertettheten skal etter sigende være helt i Norgestoppen og at det kommer mye flott og vakkert derfra er hevet over tvil.
Gitaristen, låtskriveren og bandlederen Andreas Haddeland har makta kunststykket å bli 48. Han kan med andre ord ikke kalle seg spesielt ung lenger, men lovende og vel så det er han så definitivt.
Dette er det tredje visittkortet han gir oss med trioen sin. Haddeland tar seg god tid og det er nå seks år siden forrige livstegn.
Samme mannskap
Som fra starten så er det Lars Tormod Jenset som tar seg av bassansvaret mens Ulrik Ibsen Thorsrud har det rytmiske hovedansvaret med trommer og perkusjon.
De tre er åpenbart usedvanlig samspilte etter mange år sammen – de reagerer instinktivt på de minste innspill.
Til kjernen
Haddeland, som tråkker til i større grad enn tidligere, er en veldig spennende og samtidig ettertenksom melodiker. Jeg ville ikke bli et sekund overraska om han bryter sammen og tilstår at han har hørt et kvarter eller to på gitarister som Jon Eberson, Bill Frisell og Terje Rypdal.
Når det er sagt, så har Andreas Haddeland så absolutt ei egen stemme – ei svært tøff sådan.
De fem låtene klokker inn på vel halvtimen, men har til tross for den relativt korte spilletida et ganske så stort spenn i seg.
Her får vi alt fra det nedpå og reflekterende til det rocka og urheftige. Andreas Haddeland og hans medsammensvorne er i besittelse av et stort spenn og sjøl om det er fint på Nesodden, så fortjener de
et større publikum fra landsende til landsende.
Så bra er nemlig både «Estuar» og Andreas Haddeland Trio anno 2025.
PS Og så låter det strålende av produksjonen, med perfekt separasjon mellom instrumentene. Det skal tekniker Vidar Lunden ha all mulig slags ære for.
«Estuar»
Tare Records/Musikkoperatørene
