Jakob Nordli har fortalt oss tidligere at han er en helt spesiell vokalist. Nå har han tatt enda større steg i retning seg sjøl.
Det er snart tre år siden jeg møtte bandet Leirblaa for første gang. Bestående av fire jazzlinjere fra Trondheim møtte de oss med annerledes og spennende visejazz på plata “Sirkel”.
Nå er de tilbake med oppfølgeren “Drømmesky” og denne gangen har vokalisten, tekstforfatteren og komponisten Jakob Nordli fått ei enda mer fremtredende rolle slik at hans navn denne gangen preger utgivelsen sammen med Leirblaa. Det framstår bare som rett og rimelig siden Nordli er så sentral som han er.
Knapt 30
Nordli har fortsatt et lite stykke igjen til han runder 30 års-merket, men har til tross for det allerede markert seg med ei helt spesiell stemme både som komponist og vokalist – på trøndersk. Nordli er åpen på sin skeive legning og på sitt vis preger det også “Drømmesky”.
Det er så avgjort noe skeivt, annerledes og svært så personlig over det Nordli har å formidle. Det befinner seg fortsatt i et slags visejazz-landskap, men i mine ører er det også enda mer søkende og eksperimentelt.
Leirblaa, som ellers består av Jenny Frøysa på barytonsaksofon og elektronikk, August Glännestrand på trommer og Amund Storløkken Åse på vibrafon og mellotron, samt at Nordli også trakterer synth og piano, er en kohort med ei besetning og instrumentering som åpenbart skaper ganske så unike lydunivers.
Nordli har ønska å utforske spennet mellom fortvilelse og håp, fantasi og virkelighet. Det makter han og resten av Leirblaa på et spennende og unikt vis og hyllesten til dagdrømmeren blir stående som noe helt
eget som skal lyttes til mange ganger for å komme under huden på budskapet og musikken.
«Drømmesky»
Particular Recordings Collective/Musikkoperatørene
