Den svenske pianisten og komponisten Mattias Nilsson er et helt nytt bekjentskap for meg. På sin første skive som leder forteller han oss umiddelbart at han har mye vakkert på hjertet i forlengelsen av Jan Johansson-tradisjonen.
Mattias Nilsson føyer seg inn i rekka av solopianister som sprer mye varme.
Tor de Jazz blir lagt lagt merke til langt utenfor Harald og Sonjas grenser og det er jo hyggelig. Det fører blant annet til postmannen stikker innom med musikk fra ymse land med jevne mellomrom og lite er mer spennende enn når totalt ukjente navn og ditto musikk dukker opp.
36 år gamle/unge Mattias Nilsson, med base i Malmö, hører hjemme i den kategorien og når han tar sjansen på å begi seg ut på en soloekskursjon med sin debut, så vet man umiddelbart at det er en modig musikant vi har med å gjøre.
Nilsson har all grunn til å være modig. Resultatet etter to dager i Rosenbergsalen på musikkakademiet i Malmö i januar i fjor, så egentlig dagens lys og en del høytalere allerede for et år siden. Den har altså ikke kommet min vei før nå, men det gjør forsåvidt ingenting heller – dette er nemlig tidløs musikk.
Nilsson er en lyriker og romantiker og med et repertoar bestående av svenske folkeviser – det hele begynner for sikkerhets skyld med "Folk Melody from Västmanland" eller relativt mye bedre kjent som "Du gamla, du fria" – og blir fulgt av Thore Swaneruds legendariske "Södermalm" og Wilhelm Peterson-Bergers "At Frösö Church" for så å bli avslutta med Oscar Ahnfelts "Day by Day" eller "Blott en dag". Når så det er krydra med tre egne låter samt en coverversjon av "Gentle on My Mind", som Glen Campbell, Dean Martin og Elvis Presley gjorde verdensberømt, så betyr det et utgangspunkt for vakker pianomusikk som burde rekke ei god stund.
Og det gjør det da også. Nilsson er en melodiker med god tid som tar oss med inn i en klangverden som er både vakker og utfordrende. Jovisst har han lært mye av legenden Jan Johansson og han lener seg også mye på de samme idealene, men Mattias Nilsson har så avgjort bevegd seg inn i vårt årtusen også. Han makter på et personlig vis å fusjonere tradisjon med sin egen tid og "Dreams of Belonging" er både veldig bra samtidig som den mer enn antyder at det er mye vakkert i vente fra Mattias Nilsson.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Mattias Nilsson
Dreams of Belonging
MNCD/mattiasnilsson.com