Andrew Cyrille, Bill Frisell og Wadada Leo Smith møtes for første gang og for et lykketreff det har blitt.
Wadada Leo Smith, Bill Frisell og Andrew Cyrille – en strålende gjeng.
Trommeslageren Andrew Cyrille (79) har vært der hele tida sammen med med blant andre Cecil Taylor, Carla Bley og ikke minst i Trio 3 med Oliver Lake og Reggie Workman i neste 30 år. For et par år siden dukka han opp med sin debut på ECM sammen med Bill Frisell, Ben Street og Richard Teitelbaum. Til tross for dette har Cyrille spilt ei ganske beskjeden rolle i det øverste jazzsjiktet, men både den første og ikke minst denne ECM-utgivelsen kan forhåpentligvis gjøre noe med det.
Cyrille kommer fra den moderne, tildels avantgardistiske tradisjonen i amerikansk jazz. Han er bokstavelig talt oppvokst sammen med ikonet Max Roach og lærte via blant andre han at han måtte finne sin egen vei.
Det har definitivt Cyrille gjort og sjøl om det er vårt eget ikon Jon Christensen som er mannen bak det udødelige begrepet eneren kan være både her og både der, så befinner Cyrille så avgjort seg i mye av det samme landskapet.
Disse tre herrene har altså aldri møttes som trio tidligere. Cyrille har spilt med begge to, mens det er første gang Frisell og Smith møtes også. Ideen bak konstellasjonen skal produsent Sun Chung, altså ikke Manfred Eicher for en sjelden gangs skyld på en ECM-produksjon, ha og her snakker vi full klaff.
Innspillinga blei gjort i fjor sommer og de fem spora, der alle har skrevet musikk pluss at ei låt er kollektivt unnfanga, gir oss herlig, løs, åpen og fri musikk med en helt klar, men udefinerbar puls ved seg hele tida.
Trio uten bass er en ganske sjelden konstellasjon, men Frisell har likevel solid erfaring med det gjennom samarbeidet med Paul Motian og Joe Lovano. Dette låter sjølsagt helt annerledes, men har likevel mye av den samme filosofien som utgangspunkt. Også her får vi nemlig samtaler mellom tre usedvanlig originale stemmer – samtaler det er en sann fryd å bli invitert med inn i.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Andrew Cyrille
Lebroba
ECM/Naxos Norway