Tablaspilleren Sanskriti Shrestha fra Nepal har bodd og studert i Norge i mange år. Møtet med norske jazz- og folkemusikere har ført til noe helt spesielt og livgivende.
Ikke bare har Shrestha tatt med seg sin indisk/nepalske musikktradisjon – hun har gjennom alle sine bidrag i diverse settinger som for eksempel Jens Christian Bugge Wesseltofts New Conception of Jazz, vist at hun med sine unike kvaliteter og åpne sinn kan tilføre andre uttrykk også mye friskt.
I løpet av studiene ved Norges Musikkhøgskole, fant Shrestha både mye ny inspirasjon og den store kjærligheten. Hun er gift med trommeslageren Andreas Wildhagen, som også er med i bandet, og de andre Avatarene er også håndplukka fra det samme miljøet.
Bassisten Erlend Olderskog Albertsen, fløytisten Henriette Hvidsten Eilertsen, fiolinisten Hans P. Kjorstad og gitarist, banjoist og dobrospiller Magnus Soltvedt Wiik, har sammen med de to andre sørga for at dette har blitt et svært så spennende møte indisk tradisjonsmusikk, jazz og sikkert mye annet også.
I tillegg til Shrestha, har også Olderskog Albertsen og Wildhagen bidratt som komponister og her finnes det få om noen grenser. De seks har alle med seg store og markante personligheter til dette spleiselaget og viser hvilken enorm grensesprenger musikk av slik byrd og slik kvalitet er.
Alle får tid og rom til å fortelle sine historier med Shresthas tablasound som et slags fokuspunkt. Derfra går musikken i mange retninger – til steder den aldri har vært før. Dette er tøft, det er originalt og det er et herlig bevis på at musikk er en grensesprenger bedre enn noe annet.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.