Tord Gustavsen Trio har i mer enn 20 år satt sitt umiskjennelige og
høyst personlige preg på internasjonal jazz. Det fortsetter de så
avgjort med på sin tiende utgivelse på ECM.
Jeg har hatt gleden av å følge pianist Tord Gustavsen (54) helt siden
duoen Aire & Angels med vokalisten Siri Gjære fikk sanseapparatet mitt
til å reagere. Da er vi tilbake i det forrige årtusenet og møter på
jazzlinja i Trondheim. Helt siden den gang har det vært ei vakker og
beundringsverdig linje i det musikalske uttrykket til Gustavsen – ei
linje som han har videreutvikla spesielt med trioen sin som han
debuterte med på ECM i 2003 med “Changing Places”.
Kontinuitet
Fra oppstarten så har Jarle Vespestad befolka trommekrakken. Den
opprinnelige bassistem Harald Johnsen forlot tida så alt for tidlig og
siden den gang har det vært flere bassister innom, men de siste åra og
på flere skiver nå så har Steinar Raknes gjort plassen til sin. De tre
har funnet fram til en kjerne som er så vakker, inderlig og ekte som
vel mulig.
Den store lyrikeren
Gustavsen er besjela med noe av det vakreste anslaget jeg vet om. Det
er en klangrikdom og en musikalsk lyrikk i uttrykket hans som er av en
annen verden og om det hans eget låtmateriale eller religiøse skatter
som “Jesus, gjør meg stille”, Bachs “Christ lag in Todesbanden” og
“Auf meinen lieben Gott” og “Nearer My God, To Thee” – Gustavsen
vender stadig tilbake til dette musikalske universitetet – så er det
med en ekthet og inderlighet, ro og refleksjon, som sørger for fred i
både hode og hjerte.
Raknes og Vespestad er det perfekte reisefølget for Gustavsen. De tre
reiser støtt og stadig rundt om i hele Europa og på den andre sida av
Atlanterhavet og spiller for fullsatte hus. Det av fullt forståelige
årsaker – det de skaper gjennom disse musikalske samtalene er nemlig
så tidløst, personlig og grenseløst at mennesker som sverger til ekte
og vakker musikk, uansett hvor på kloden de befinner seg, vil finne
akkurat det.