Jeg har fulgt singer-songwriteren Therese Ulvan i vel ti år og blir stadig imponert over svært mye.
Første gang jeg blei oppmerksom på Therese Ulvan (45) var med albumet “Love True” der hun ga oss et flott pop/fusion/jazz-visittkort med et stjernelag av amerikanske muskere med blant andre Vinnie Colaiuta, Jimmy Haslip og Michael Landau som noen av bidragsyterne. Det viste seg at Ulvan, fra Hitra, men bosatt i Trondheim, hadde studert jazz i
Leeds, hos Paul McCartney i Liverpool og i fusion hovedstaden Los Angeles. Hun var åpenbart ei jente og en artist som ikke lot seg stoppe spesielt lett.
Tilbake igjen
Neste stopp for min del blei “I Am” fra 2022. Der samarbeida hun med den svensk-portugisiske funkgitaristen Paulo Mendonca og hans band og
de ga oss herlig musikk med funk, låter i
singer-songwriter-tradisjonen, rock og soul i seg.
Etter å ha vært gjennom alvorlig sjukdom og ei livskrise er nå Ulvan tilbake med et høyst personlig vitnesbyrd der hun skriver og synger om
frykt, smerte, desperasjon, men ikke minst styrken hun fant i seg sjøl.
Sammen med Mendonca og hans utmerkede lag, har Ulvan nok en gang med si utrykksfulle stemme tatt oss med inn i en mer eller mindre det samme musikalske landskapet som sist. Det vil si med pop, rock og funk
som hovedingredienser og sammen med tekster som sier mye mer enn gjennomsnittet blant hennes pop-rock kolleger, så viser Therese Ulvan oss nok en gang at hun fortjener mye mer oppmerksomhet enn det som har blitt henne til del.
I løpet av 2025 vil hun turnere over store deler av landet blant annet for de som ikke har råd til å gå på konserter, sliter med helsa eller livet generelt. Therese Ulvan er altså på mange måter ei stemme og en
personlighet som ikke lar seg stoppe og takk for det.
«Tiger»
Ulvan Records/Musikkoperatørene
