En av min tids store trommeslagere og musikere, Alex Riel, gikk bort i fjor. Her blir han hylla på det aller mest empatiske vis.
Helt siden jeg blei bitt av musikk- og ikke minst jazzbasillen så har Alex Riel (1945-2024) vært der. Jeg har også spilt med han! Slapp av, det er ikke i nærheten av hva du tror det var eller ikke var. I 1974
hadde nemlig 19 år gamle Tor ansvaret for han og bandet som spilte i Alexandrakjelleren under Moldejazz. Amerikanerne Al Cohn og Joe Newman var frontrekka mens danskekompet – det het bare det – med Kenny Drew, Mads Vinding og Alex Riel holdt koken bak de to.
Så viste det seg at basstromma til blide Alex stadig flytta seg fremover på podiet. Noe måtte gjøres og jeg løp rundt på hotellet og fant en klosse, en solid spiker og en hammer. Mellom to låter skulle så klossen i gulvet foran basstromma, publikum i den fullsatte
kjelleren syntes det var hysterisk morsomt og plutselig hørte jeg verdens herligste vispekomp til hamringa mi. Verdens beste Alex!
Gudfar
Seinere samme året blei det født en liten gutt, de er ofte små når de blir født også i Danmark, i sjølvaste København. Han het etter hvert Stefan Pasborg og Alex Riel blei hans gudfar og tre år gammel fikk Stefan, som da hadde blitt litt større, sitt første trommesett av gudfar Alex.
Smått om senn begynte de også å spille sammen – Stefan lærte “alt” av den gudebenåda trommeslageren som opprinnelig var frisør. Han hadde spilt med alle fra Bill Evans til Dexter Gordon, Savage Rose og Radka
Toneff – Alex fiksa alt, kunne alt og bidro over alt – alltid med sitt umiskjennelige smil. Han var enkelt og greit et godt og positivt menneske som det swingte ustoppelig av.
9.6.2024
Den 9. juni i fjor smilte Alex for siste gang – 83 år ung. Få har vært med på så mye og oppnådd så mye som Alex Riel og årsakene var så åpenbare.
Sammen med sine triovenner Carsten Dahl på piano og Fredrik Lundin på tenorsaksofon, som også hadde et nært forhold til Riel, gikk Pasborg i studio i desember for å spille inn denne hyllesten til Alex.
I løpet av en dag, på Alex sine trommer som han brukte på sin egen platedebut og som han kalte Gretschen og noen bjeller Pasborg fant i en bod etter hans bortgang, spilte de tre Alex sine favorittlåter
“Danny Boy”, “Somewhere Over The Rainbow”, “Smile” og “Idaho” – Stefan hadde funnet en lapp med navnet på de fire låtene nedskrevet -, ei låt der Stefan spiller sammen med et opptak av sin gudfar fra hans
debutskive i 1966, et par kjente danske komposisjoner og andre klassikere som “Moon River” og “When You Wish Upon a Star”.
Med den største respekt
Alt er sjølsagt gjort med Alex i tankene og dermed med den og kreativitet han viste oss alle. De tre framifrå musikantene snakker svært godt sammen, utfordrer og utfyller hverandre og sier høyt og tydelig at Alex vi skal ta vare på arven din og føre den videre.
Dette er såvidt jeg kan huske den flotteste hyllest-musikken jeg noen gang har hørt. Alex Riel lever!
NB Enn så lenge er musikken kun å finne som fysisk utgivelse – alle andre må vente til slutten av måneden før den blir strømbar.
«Dear Alex»
Stunt Records/[email protected]