Jeg har fulgt Hedvig Mollestad Trio ganske så tett siden 2010. Aldri har de vært bedre, tøffere og mer komprimissløse enn nå.

Alt håp er på ingen måte ute for de som ikke har fått med seg releasejobbene til Hedvig Mollestad Trio de siste dagene. Skiva “Bees In The Bonnet” er nemlig tilgjengelig for alle i et utall formater både når det gjelder strømming og aller helst i et eller annet fysisk format – det låter sjølsagt mye bedre og så er det en helt annen følelse å holde skiva i hendene og kunne ta til seg informasjonen som finnes der.

Utvikling

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Jeg har hatt gleden av å følge trioen fra dens spede begynnelse i 2010 og den har gjennomgått ei voldsom utvikling i løpet av disse 15 åra.
Idealene og retninga med et beintøft og kompromissløst løp med et ganske heavy og riffbasert univers som fundament har ligget i bånn hele tida for gitarist Mollestad, trommeslager Ivar Loe Bjørnstad og bassist Ellen Brekken sjøl om standardjazz var der det hele starta.
Den ballen blei raskt lagt død, kjolene funnet frem og siden har de tre, som traff hverandre på Musikkhøgskolen, bare dundra på i retning seg sjøl.

Kan hverandre

Det er noe i nærheten av årets underdrivelse så langt å påstå at de tre kjenner hverandre godt. Det gjør de sikkert personlig og privat også, men musikalsk fungerer det slik at her reageres det på det minste vink uansett hvem det kommer fra. Sjøl om Mollestad er sjefen, så er det en likeverdig trio som fungerer perfekt som kollektiv og der alle åpenbart vil hverandre vel.

Jeg hadde gleden av å oppleve kohorten live i går og der spilte de gjennom hele skiva og tok seg sjølsagt tid til å utbrodere låtene i mye større grad enn det de 36 minuttene byr på på skiva. Det låt kuler og krutt live og det gjør det så definitivt på skiva også, men helt annerledes, må vite.

Riffmor

Mollestad har henta litt herfra og derfra som gitarist og satt det sammen til noe som er hennes totalt unike uttrykk. Hun er en riffmester på linje med de aller heftigste fra rockeuniverset og når
hun samtidig er en meget bra improvisator så fører det til ei pakke som per “Bees In The Bonnet” hører hjemme på et svært nivå – også
internasjonalt.

Det går veldig unna med et urheftig trøkk i låtene som i stor grad er skrevet av Mollestad, mens Brekken har bidratt som komponist på tre av de seks spora. Men HM3 har det også i seg å ta´n helt ned, noe som skjer i hyllesten til Mollestads far, “Lamament”. Nydelig!

Eget univers

Hedvig Mollestad Trio snakker i minst like stor grad til et heavy rockepublikum som til jazzfolket. Det gjør hun og de på et totalt kompromissløst og herlig vis og med ei stemme som ikke likner på noen andres. Dette er enkelt og greit drittøft og bedre enn noen gang. Vi snakker klasse – verdensklasse!

PS Og tro det eller ei: jeg skal påta meg litt av æren for at Mollestad rusler rundt med de store og herlige riffa sine. Hvordan det har seg får den nysgjerrige ta tak i henne eller meg når det måtte passe for å finne ut av!