Den svært meritterte kinesiske forfatteren Yan Lianke forteller oss noe vi trodde vi visste, men ikke at det var så jævlig og umenneskelig.

Noen av oss trodde vel vi ante noe om hvordan tilstanden var i Kina under Maos kampanje «Det store spranget». Gjennom Liankes strålende, skremmende og annerledes roman «De fire bøkene» får vi bekrefta våre verste antakelser og aldri så lite til.

Dette er Liankes fjerde bok oversatt til norsk, men det er likevel mitt første møte med denne særegne forfatteren. Her forteller han oss, med forfatterens frihet til å skape sin egen historie, om grusomhetene som store deler av det kinesiske folk blei utsatt for for at ensrettinga skulle bli «vellykka».

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er absolutt ingen tvil om at Lianke vet hva han snakker om. Var man en millimeter utenfor malen så skulle man omskoleres og det førte til at familier blei splitta og at den som skulle omskoleres blei satt i ei leir i åresvis for å bevise at man kunne innta sin plass i folden.

Lianke tar oss med ei til leir for intellektuelle og hvis bare en brøkdel av det han løfter frem er i samsvar med virkeligheten, så var Maos drømmesamfunn akkurat det motsatte – et samfunn basert på frykt og så vanvittig grusomhet at det er vanskelig å forestille seg.

Lianke gir oss ei blanding av en tradisjonell roman og en type dokumentar – han har en måte å skrive på som er høyst uvanlig for oss her oppe i alle fall. Vi blir grepet av hovedpersonene og lurer sjølsagt på hvordan det går med dem og Lianke lar oss bli med dem hele veien – om den blir kort eller lang.

Om man er opptatt av stor litteratur – for det er «De fire bøkene» – eller moderne kinesisk historie, så gir Yan Lianke oss begge deler. Myndighetene i dagens Kina ville sjølsagt ikke tillate denne boka – bare det forteller oss hvor viktig den er.