Charlie Haden la ned bassen for godt for vel ei uke siden. Hans siste hilsen er denne duoinnspillinga med Keith Jarrett og musikk blir ikke stort mer inderlig enn dette.
Fra innspillinga av “Jasmine” og “Last Dance” i 2007.
Keith Jarrett – Charlie Haden
Last Dance
ECM/Grappa/Musikoperatørene
Pianoikonet Keith Jarrett og basslegenden Charlie Haden har ei historie som strekker seg helt tilbake til 1967. Da spilte de inn “Life Between the Exit Signs” og siden har det blitt mange møter i forskjellige konstellasjoner – stort sett med Jarrett i førersetet. I 1976 spilte Haden inn si første soloskive, “Closeness”, og der var også Jarrett en av mange duopartnere.
I mange år har de to holdt på med parallelle karrierer, men i 2007, i forbindelse med en dokumentarfilm som blei laga om Haden, fant de tilbake til hverandre igjen og Jarrett inviterte Haden hjem til seg for fire dager med opptak av standardmateriale som de begge er og var så begeistra for. Resultatet blei “Jasmine” som kom ut i 2010 og “Last Dance” som blei lansert en måned før Hadens bortgang.
Enhver cd-samling bør inneholde “Last Dance”.
Som på “Jasmine” så er det standardlåter som står på programmet også her. “My Old Flame”, “My Ship”, “´Round Midnight”, “Dance of the Infidels”, “It Might as Well Be Spring”, “Everything Happens to Me”, “Where Can I Go Without You”, “Every Time We Say Goodbye” samt “Goodbye” er låtene i rekkefølge – to av dem er alternative opptak fra versjoner som kom på “Jasmine”.
Jarrett sa etter innspillingene var gjort at når de spiller sammen så er det som om to mennesker synger. Det er på alle vis mulig å skjønne hva Jarrett mener og Haden føyde til at “Keith really listens, and I listen. That´s the secret. It´s about listening”. Det er det også mulig å skjønne.
To gode venner som gir oss musikk for evigheten.
Det disse gigantene gir oss er så inderlige, personlige og ekte tolkninger som vel tenkelig. Vi har med to musikanter å gjøre som har hele den moderne jazzhistoria innabords og som har vært med å skape den. Empatien dem i mellom er av en annen verden og de to trenger sjølsagt ikke å bevise noe som helst og gjør derfor det hele veien – det vil si i vel 76 minutter.
Teksten på “Every Time We Say Goodbye” fortsetter med “I Die a Little”. Nå har Haden gått ut av tida, men han har likevel bare dødd litt – mye av han er fortsatt med oss gjennom all den fantastiske musikken han har gitt oss.
Sammen har Keith Jarrett og Charlie Haden gitt oss noe som vi aldri vil glemme – nok en gang.