Stemmekunstneren Andreas Schaerer og trommeslageren Lucas Niggli tar oss med på ei unik reise.
Andreas Schaerer og Lucas Niggli – to unike instrumentalister.
Det hevdes, og med rette vil jeg tro, at stemma og tromma er de “eldste” instrumentene som finnes – urinstrumentene. Derfor er det på mange måter ei enorm linje i det Andreas Schaerer og Lucas Niggli har begitt seg ut på.
Andreas Schaerer har skapt sitt eget språk og uttrykk.
Både Schaerer og Niggli har erfaring fra å jobbe med duoer i sine etterhvert omfattende karrierer. Schaerer med bassisten Bänz Oester og Niggli med kinesiske Xu Fengxia og pianisten Sylvie Courvoisier. De vet med andre ord en del om det som ofte kalles komponering på stedet. Det har de så avgjort tatt med seg til dette nye og svært spennende duomøtet som har ført til “Arcanum” – sju “låter” som er henta ut fra fire timer med fri improvisasjon. Tankene kan lett gå i retning det Sidsel Endresen holder på med, og som vi fikk en rekke strålende eksempler på under årets Moldejazz, og på mange måter er de også i slekt.
Det Schaerer og Niggli gir oss er likevel ganske så annerledes. På mange vis er det ganske mye straightere sjøl om Schaerer, som Endresen, benytter seg av sitt eget helt “uforståelige” språk. Det er stor variasjon i hvordan de åtte låtene framstår og Nigglis lyttende og “melodiske” måte å spille trommer på, følger Schaerer på et ypperlig vis. Schaerer, som også looper seg sjøl ved flere anleninger, har et voldsomt register å øse fra og inntar kjapt en av de fremste plassene blant stemmekunstnere som går sine egne, frie veier. Samtidig som det er fritt, så hører vi også at han har henta inspirasjon fra både jodling og Bobby McFerrin – Schaerer har en schwær palett å hente fra.
Lucas Niggli dukker opp i stadig nye og unike konstellasjoner.
Ut fra det sveitsiske plateselskapet Intakt Records kommer det ustoppelig ny musikk med nye konstellasjoner og for oss ofte ganske ukjente musikanter. Kvaliteten er som oftest glitrende – “Arcanum” tilhører absolutt den kategorien.
