Supersilent er en av de aller hippste musikalske organismene på kloden. Slik er det med den saken!
Supersilent anno Supersilent 12.
I 1997 tok gitarist, elektroniker, lydskulptør og tidligere Motorpsycho-medlem Helge Sten initiativ til det som skulle bli de neste åras mest spennende originale og spennende musikalske kollektiv – Supersilent. Slik er det faktisk fortsatt sjøl om kvartetten nå har blitt trio og her får vi være med på slutten av ei epoke og begynnelsen på ei ny.
“11” er spilt inn i 2007 og hører på sett og vis sammen med “8” som kom ut til 10 års jubileet. Det var snakk om å gi ut en ny trippel cd allerede den gangen, men det blei det ikke noe av. Her kommer heldigvis mer av de fem timene med musikk som Sten (aka Deathprod) tok ut av de fem dagene med innspilling. Etter som jeg har skjønt har det tidligere kun vært ute på vinyl, men nå finnes det også på cd. Arve Henriksen på trompet, stemme og elektronikk, Ståle Storløkken på synther og tangenter og Jarle Vespestad på trommer, som opprinnelig var trioen Veslefrekk, gjorde som de alltid har gjort og fortsatt gjør sammen med Sten: uten øve som band, uten å avtale noe som helst på forhånd, uten å snakke om musikken overhodet, lager de stemninger, groover og “låter” som befinner seg et eller annet sted mellom rock, electronica, jazz og samtidsmusikk. Det er så tøft, annerledes og unikt at det bare er å senke seg ned i universet å flyte med – ingen andre, på denne kloden i alle fall, er i nærheten av det Supersilent skaper.
Supersilent anno Supersilent 11.
“11” skulle vise seg å bli Vespestads siste studioinnspilling og de seks siste åra har Supersilent jobba som trio, men av og til med gjestevisitt fra Led Zeppelin-stjerna John Paul Jones.
I 2011 gikk de i studio igjen som trio og nok en gang har Deathprod henta ut essensen av det som kom av mange timer sammen ved tre forskjellige anledninger. Resultatet har blitt mye mer avantgarde enn tdiligere. Lydbildet er mørkere enn for eksempel på “11” og landskapene får utvikle seg seigt og kontemplativt. Sjøl om det låter helt forskjellig fra “11” – Supersilent låter alltid helt forskjellig – så er det likevel ei linje i det dette unike kollektivet gir oss som er fantastisk spennende å følge.
Supersilent har ikke stått stille et sekund siden unnfangelsen i 1997. Noe forteller meg at det heller aldri kommer til å skje. Beintøft – enkelt og greit!
Supersilent
Supersilent 11
Supersilent 12
Rune Grammofon/Musikkoperatørene
