Keith Jarrett sammen med Charlie Haden og Paul Motian – drømmetrioen for mange jazzelskere. Her har ECM funnet fram ei liveinnspilling fra 1972 og du verden så stort det er.
Drømmetrioen fra Hamburg i 1972.
Foto: Johannes Anders/ECM Records
Bare smak på navnene: Keith Jarrett – Charlie Haden – Paul Motian. Hver for seg giganter som har satt sin enorme spor etter seg i den vakre og sterke musikkens tjeneste. Til sammen trengte det jo sjølsagt ikke bli så voldsomt av den grunn – vi snakker jo om voldsomme og sterke egoer her. I dette tilfellet blei det voldsomt. De tre hadde en enorm respekt for hverandre noe vi fikk føre spesielt i Keith Jarretts American Quartet der Dewey Redman var en likeverdig fjerdemann med sine saksofoner. Kanskje unødvendig å nevne, men The European Quartet bestod av herrene Jon Christensen, Palle Danielsson og Jan Garbarek.
Nå har Haden og Motian forlatt tida, men du verden for en arv de har etterlatt seg både hver for seg og sammen. Likevel er det en åpenbaring Manfred Eicher og ECM har funnet i arkivene – en konsert fra Hamburg den 14. juni 1972.
Charlie Haden og Keith Jarrett under innspillinga av deres to siste duoskiver.
En klisjé javel, men uansett: music speak louder than words som det heter på ny norsk. Slik er det i dette tilfellet. I et repertoar satt sammen hovedsakelig av Jarrett-komposisjoner pluss hans første kone Margot Jarretts “Rainbow” og Charlie Hadens udødelige “Song for Che”, så tar dette kollektivet oss med på ei trioreise som visker ut alle spor av tid, epoker og sjangre. De er enkelt og greit sin egen sjanger og låter akkurat like moderne i dag som i 1972.
Samtidig som det er tre vituoser som er i aksjon, så er det uviktig underveis. De har ingenting å bevise og gjør det derfor ikke – samtidig som de gjør det, hvis du skjønner…..
Noen ganger er dette hardtswingende triojazz, noen ganger er det løst og åpent, noen ganger er det nedpå og fabulerende. Denne trioen og dette uttrykket hadde alt. Den eneste innvendingen herfra er at Jarrett spiller en del fløyte og sopransaksofon og jeg må ærlig innrømme at jeg skjønner godt at han slutta med det etter at Redman og Garbarek kom inn i livet og musikken hans.
Det er snart 43 år siden denne musikken blei spilt for et entusiastisk publikum i Hamburg. Noen få visste at den eksisterte, men heldigvis greide Eicher og ECM å grave frem opptakene. Det betyr at vi alle kan gå inn i det nye året – og mange år framover – som rikere mennesker. Sterkere, vakrere og mer uttrykksfull er det nemlig vanskelig å få musikk.
Keith Jarrett/Charlie Haden/Paul Motian
Hamburg ´72
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
