Marius Neset er en saksofonist i ypperste verdensklasse. Nå bør resten av verden snart skjønne det også.
Om det er energi og trøkk i Marius Neset? Bildet sier vel sitt.
Marius Neset, fra musikkmetropolen Os utenfor Bergen, har såvidt runda 30 år. I løpet av de vel 10 åra som har gått siden han forlot Fremskrittspartiets utstillingsvindu til fordel for København, har han tatt voldsomme steg og i mine ører er han i dag en av de mest spennende saksofonistene på kloden. Teknisk sett er Neset i klasse med salige Michael Brecker – det virker som om det ikke finnes grenser for hva han er i stand til å få ut av horna sine. Dette gjenspeiler seg også i låtene han skriver. Her blir det nemlig ikke tatt noen snarveier; Neset gir seg sjøl og sine medmusikanter utfordringer så det holder.
For et band Marius Neset omgir seg med! Fra venstre Ivo Neame, Petter Eldh, Anton Eger og Jim Hart. Sjefen har fått tildelt egen stol må vite.
Foto: JL Film og Media
Med et superband bestående av norsk-svenske Anton Eger på trommer, helsvenske Petter Eldh på bass og engelskmennene Jim Hart på vibrafon og marimba og Ivo Neame på piano, orgel og ymse keyboards, tar Neset, på enten tenor- eller sopransaksofon, oss med på ei rundreise som samtidig er så fascinerende og “lettfattelig” og usedvanlig komplisert og sammensatt. Både som musikant og som mottaker skal du holde tunga beint i munnen – her går det nemlig fra tid til annen unna i et tempo som er hinsides samtidig som låtene ikke akkurat er lette rytmisk for å si det forsiktig. Men slik er det absolutt ikke hele tida – Neset er så avgjort i stand til å ta´n ned og bli ettertenksom og gi både seg sjøl og oss andre tid, luft og rom.
På noen av spora har han også med seg cellisten Andreas Brantelid, søstera Ingrid Neset på fløyte, Rune Tonsgaard Sørensen på fiolin og August Wanngren på tamburin. Alle er med på å gi “Pinball” ekstra fint krydder og vi hører mer enn av søster Ingrid til å ønske oss mye mer ved ei seinere anledning.
Jo da, det ryker av spillet til Marius Neset!
Marius Neset, som vant Spellemannprisen i fjor med det fantastiske verket “Lion” som han spilte inn med Trondheim Jazz Orchestra etter urframføringa under Moldejazz i 2012, har etter hvert blitt sammenlikna med både den ene og den andre av de største saksofonistene. Det synes jeg vi bare skal slutte med. Marius Neset står nemlig så vanvittig på egne bein med sin unike musikk og ditto sound. Store deler av Europa har heldigvis fått ørene opp for Neset allerede. Nå skal det bli interessant å se når det amerikanske publikummet og media over there skjønner at fra Os kommer kanskje den som står klar til å ta over saksofontrona. Så bra er han nemlig.
Terje Søviknes satte nok Os på kartet etter at Erik Just Olsen tok fotball-laget helt opp til toppdivisjonen i 1975. Fra nå av og i mange tiår framover er det Marius Neset med sitt fyrrige, kraftfulle, vakre og intense saksofonspill som skal gi stedet et nytt løft. Nå er det ikke fotball, men “Pinball” det handler om! Og ikke minst Marius Neset.
Marius Neset
Pinball
ACT/Musikkoperatørene
