Trommeslageren og bandlederen Wolfgang Haffner ligger svært godt an i løypa når den cooleste tyskeren skål kåres.
Man kan nesten se at det swinger av Wolfgang Haffner.
Den snart 50 år unge Haffner er en av de aller største stjernene i tysk jazz. Han har bidratt på over 400 plateinnspillinger og han har jobba med “alle” inkludert Michael Brecker, Pat Metheny og Chaka Khan. Det sier en hel del om allsidigheten til Haffner.
I tillegg til å være en meget ettertrakta sidemann, har Haffner også ved en rekke anledninger vist at han kan være “sjef” også med solid autoritet både i sitt eget spill og i måten å lede band på.
På “Kind of Cool” tar han oss med tilbake til den amerikanske sangskatten og ikke minst med solid inspirasjon fra cool-skolen. Låter som “So What”, “Autumn Leaves”, “Summertime”, “My Funny Valentine”, “I Fall in Love too Easily” og “Django”, sammen med tre Haffner-komposisjoner, er flotte utgangspunkt for ikke revolusjonerende, så i alle fall personlige og gode versjoner.
For at tolkninger av slikt materiale, som er spilt og gjort noen tusen ganger tidligere, skal bli spennende, er man fullstendig avhengig av at mannskapet har noe spesielt å komme til bords med.
Haffner har invitert med seg svenskene Dan Berglund (Esbjörn Svensson Trio, Bugge Wesseltoft) på bass og Jan Lundgren på piano, sin egen landsmann Christopher Dell på vibrafon, den jugoslaviske trompetveteranen Dusko Goykovich på trompet og finske Jukka Perko på altsaksofon. Dette er både ei original og spennende lagoppstilling og på toppen av dette bidrar også blant andre Nils Landgren på trombone og ei helt ny og veldig bra stemme for meg, tyske Max Mutzke, på vokal.
Wolfgang Haffner dominerer på ingen måte denne innspillinga med “plagsomme” trommesoloer. Med sin naturlige autoritet og evne til å swinge, leder han likevel på best mulig måte.
Dette er mer enn coolt nok for meg.
Wolfgang Haffner
Kind of Cool
ACT/Musikkoperatørene
