Den spennende libanesiske trompeteren Ibrahim Maalouf inviterte med seg rapperen Oxmo Puccino. Alice i Wonderland vil aldri bli den samme.
Oxmo Puccino møter Ibrahim Maalouf – det blir det unikt musikalsk resultat av.
I 2011 spurte Ile de France-festivalen om Ibrahim Maalouf kunne tenke seg å lage en musikal basert på, eller kanskje rettere sagt inspirert av, “Alice in Wonderland”. Det syntes Maalouf var så interessant at han igjen spurte rapperen Oxmo Puccino om å bidra.
Resultatet blei kun en konsert der klassiske musikere, jazzmusikanter og et heftig barnekor danna rammen rundt de to ledestjernene. Konserten fikk strålende mottakelse, men som så ofte så blir slike store bestillingsverk lagt i skuffa etterpå.
I fjor møttes de to heldigvis igjen – den ene med røtter i Libanon og den andre opprinnelig fra Mali, men begge bosatt i den på alle måter strålende smeltedigelen Paris. Målet var enkelt og greit å få laga en skiveproduksjon slik at mange flere kunne få oppleve dette unike “verket” og få det dokumentert for evigheten. Med Maaloufs band pluss 30 klassiske musikere og barnekoret til Radio France, har Maalouf og Puccino fortalt oss de har skapt en heftig og moderne, multikulturell opera.
Her hjemme har vi ei stund nå trodd at alle de hippe trompeterne har kommet fra kjempers fødeland: Molvær, Jørgensen, Eick, Henriksen, Miljeteig er noen av de mest sentrale, men de finnes sør for Færder også og Ibrahim Maalouf er så avgjort et strålende bevis på det. Han er en framifrå instrumentalist og han skaper musikk med røtter fra både Midt-Østen og Europa der både verdensmusikk, jazz og rock er elementer i fusjonen.
Puccino, som har skrevet alle tekstene på fransk må vite, er et stort navn i Frankrike og hans måte å rappe på kler Maaloufs musikk veldig bra.
Når så musikken blir dandert av Maaloufs fusionband, barnekoret, det klassiske orkesteret og med Maalouf og Puccino som hovedsolister, så sier det seg sjøl at dette er noe helt “annerledes”.
Jeg skjønner ikke helt bakgrunnen for “Alice in Wonderland”-linken, men egentlig så er det ikke så viktig heller. Det viktigste er at det har blitt storslått, unik og vakker musikk ut av det – og det har det definitivt blitt.
Ibrahim Maalouf – Oxmo Puccino
Au pays d´Alice
Mi´ster Productions/Naxos Norway
