Legenden Pat Martino (70) har lært seg å spille gitar to ganger i sitt liv – fra bånn. Han har blitt like bra begge ganger.
Pat Martino – intet mindre enn et unikum.
Allerede som 15-åring var Pat Martino, som egentlig heter Azzara til etternavn, profesjonell musiker. Det betyr at han har spilt ei relativt betydelig rolle helt siden slutten av 50-tallet. I 1980 måtte Martino gjennomgå en alvorlig hjerneoperasjon. Den førte til at flere egenskaper blei “sletta” – blant annet den som gjaldt gitarspilling. Martino måtte enkelt og greit lære seg gitarfaget på nytt og man kan ikke være annet enn superimponert over hva han har fått til. Her kommer et nytt, men samtidig litt gammelt bevis på det.
En herlig duo – Jim Ridl og Pat Martino.
“Nexus”, som er spilt inn på klubben Tin Angel i Philadelphia, er nemlig henta fra Martinos private arkiv og er spilt inn midt på 90-tallet. De har blitt liggende hjemme hos Martino til marinering og du verden så godt det smaker nå cirka 20 år etter at Martino og hans faste følgesvenn i mange år, pianisten Jim Ridl, gjorde en av sine mange duokonserter.
Ridl er mye yngre enn Martino, men spilte mye sammen med han i en 10 års periode fra 1994 i både kvartett- og duosammenhenger. I løpet av disse åtte låtene, fem av dem skrevet av herrene sjøl, får vi stifte bekjentskap med en unik duo der de to går inn og ut av hverandres tanker og linjer som om det var én hjerne som styrte det hele. Dette er musikk basert på at det skal swinge og den kommer fra et beboputgangspunkt. Harold Maberns “The Phineas Trane” – dedikert til både Phineas Newborn og John Coltrane – samt “hitlåtene” “Oleo” av Sonny Rollins og “Naima” av Coltrane, forteller oss hvor sterkt Martino og Ridl er inne i tradisjonen, men samtidig hvilket særpreg de er i stand til å sette på musikken.
“Nexus” er altså fra Martinos andre periode som gitarist og musikant. Uansett hvilke kriterier man legger til grunn så er dette strålende musisering fra en helt spesiell musikant.
Pat Martino with Jim Ridl
Nexus
HighNote Records/MusikkLosen