Samarbeidet mellom Ketil Bjørnstad og Ole Paus går helt tilbake til 1973. Aldri har det vært bedre enn på denne reisen de tar oss med på til Froland.
Ole Paus og Ketil Bjørnstad – livet hadde vært fattigere uten de to.
“Blues for Pyttsan Jespersens pårørende” var første etappe på den vidunderlige og unike reisa som nå har kommet fram til nok et stoppested – og må det for all del ikke bli det siste, sjøl om Ole Paus har sagt at platekarriera hans er over. Da Bjørnstad slo på tråden og foreslo det som skulle bli “Frolandia” var det heldigvis ikke nei i Paus´ munn. Det forteller det meste om relasjonen mellom de to sjelsfrendene.
De to er hver for seg, og ikke minst sammen, to av de aller største historiefortellerne kongeriket har gitt oss – uansett sjanger og epoke. De har evnen, både med musikk uten og med tekst, til å vise oss en verden vi nok visste fantes der ute, men som de løfter opp og frem som ingen andre.
Bjørnstad har skrevet både musikk og tekst denne gangen og, etter 16 år som innbygger på Vestre Sandøya ved Tvedestrand, har han følt et behov for å hylle et landskap og et folk han nok møtte både titt og ofte mens han bodde der.
Froland og bygdene deromkring i innlandet i Aust-Agder er ikke akkurat det området som får mest oppmerksomhet her til lands – i alle ikke etter at Harald Eia og Bård Tufte Johansen skifta beitemarker. Gjennom disse 17 sangene har Bjørnstad gitt liv til både området og ikke minst folket som bor der. Overraskende, vakkert og ikke minst inderlig.
Det kunne nesten ikke vært noen andre enn Ole Paus som gikk inn i dette materialet og ga det liv slik som det har fått her. Hadde jeg ikke visst at det var Bjørnstad som hadde skrevet tekstene/historiene, så hadde jeg ikke blitt veldig overraska hvis det hadde stått Paus som tekstforfatter – begge har en unik evne til å fortelle historier som griper oss.
Musikken derimot er umiskjennelig Bjørnstad. For meg har han skrevet den samme melodien, men helt forskjellig, i mange tiår. Det betyr at han har skapt sitt eget univers med uttallige stoppesteder – det ene totalt forskjellig fra det andre. Ketil Bjørnstads musikk er så høyst personlig at det tar kun et anslag å slå fast at det er han som er skaperen. Slik også her. Når de så har fått utmerka Sørlands-assistanse fra Rolf Kristensen på gitar og irsk bouzouki, Ole Kelly Kvamme på elbass, ikke minst Annbjørg Lien på nykkelharpe og hardingfele og Tom Rudi Torjussen på trommer og perkusjon, så har “innpakninga” blitt så øm og vakker som vel tenkelig.
Hva visste jeg om Froland før jeg kom dit? Det er en strofe fra en av sangene og mitt svar er absloutt ingenting. Nå har jeg blitt invitert inn i et landskap og til et folk som har mye å melde og mye å fortelle. Absolutt ingen på denne kloden kan gjøre det bedre enn Ketil Bjørnstad og Ole Paus.
Ketil Bjørnstad & Ole Paus
Frolandia
Grappa/Musikkoperatørene