“Sannheten om livet og døden” er mitt første møte med den engelske krimforfatteren Belinda Bauer. Hun skriver på et originalt og annerledes vis.
Belinda Bauer er noe av det beste fotballøya har å by på i krimverdenen.
Utmerkelsene og godordene har stått i kø for Belinda Bauer som debuterte i godt moden alder for fem år siden med “Blacklands”. Siden har det kommet ei bok i året og med “Sannheten om livet og døden” forteller hun oss “nykommere” at hun er en strålende historieforteller.
Hun bygger opp storyen – i alle fall denne gangen – på et vis som gjør at de som er ute etter å sitte ytterst på stolsetet til siste side før den/de skyldige blir avslørt, blir skuffet.
Etter en litt omstendelig start kommer drapene på rekke og rad. Bauer beskriver med innsikt og svært god menneskekunnskap hva, hvorfor og hvordan det skjer og settingen med den lille engelske landsbyen i Devon gjør at det ikke er så mange mistenkte.
Det er også her Bauer benytter grepet med å fortelle oss hvem morderen er sånn cirka halvveis i boka. Alle andre derimot, skjønner ikke hvem det er og vi blir som lesere sittende å lure på hvem som løser dette først – greier politiet å finne ut av mysteriet eller blir det flere drap før vi kommer i mål?
Når Bauer har valgt å gjøre det på denne måten så er det løst det på et godt vis. Jeg er likevel slik skapt at jeg gjerne vil delta hele veien og “konkurrere” med forfatteren om å finne fram til den skyldige. Den gleden får jeg ikke her og det blir storyens, eller oppbyggingens, svakhet.
PS En av våre store krimforfattere, Tor Edvin Dahl, har oversatt på et glitrende vis, men fotball har han ikke greie på. Da hadde han ikke skrevet “Deretter slo han på annen halvdel av England mot San Marino” – sjøl om det heter second half på fotballøya.
Belinda Bauer
Sannheten om livet og døden
Cappelen Damm