En praktboks med nesten fire timer med musikk menneskeheten aldri har hørt før. Alt Miles Davis spilte på Newport-festivalen mellom 1955 og 1975. God jul!
Miles Davis i praktslag.
Det er jo en aldri så liten overdrivelse å påstå at menneskeheten ikke har hørt denne musikken da. De som var så heldige å være til stede på Newportfestivalen mellom 1955 og 1975 er unntaket, men nå får endelig alle vi andre på Tellus oppleve dette – og mye er av typen magisk.
Denne fantastiske samlinga er egentlig møtet mellom to legendariske institusjoner – jazzfestivalen i Newport utenfor New York, alle festivalers mor som blei etablert av George Wein i 1954, og Miles Davis (1926-1991), i manges øyne og ører jazzens aller største ikon.
Den aller første festivalen var altså ikke Miles med på, men da han traff Wein på “byen” før 1955-utgava mente han at “You can´t have a festival without me”. Denne og mange andre historier er med i Miles-viter Ashley Kahns strålende tekst til heftet som er med i denne samlinga der den nå 89 år gamle Wein, som fortsatt arrangerer Newportfestivalen, sjølsagt er en fantastisk kilde til informasjon. Heftet er også fullt av sjeldne og helt nye bilder fra hele denne perioden.
Miles på Newport-festivalen med ett av sine beste band med Wayne Shorter, Ron Carter og Tony Williams. Herbie Hancock er garantert i nærheten også.
Festivalene Miles besøkte Newport var 1955, 1958, 1966, 1967, 1969, 1971, 1973 og 1975. Noe er en sannhet med visse modifikasjoner: Wein tok nemlig med seg festivalen til Europa ved enkelte anledninger og innspillingene fra 1971 og 1973 er henta fra henholdsvis Dietikon i Sveits og fra Berlin.
Noe av musikken har vært tilgjengelig tidligere, blant annet fra 1958 og 1969. Uansett er dette et gullfunn av de svært sjeldne – helt fra det Wein-sammensatte bandet i 1955 med Gerry Mulligan og Zoot Sims på saksofoner og et “komp” med Percy Heath og Connie Kay fra Modern Jazz Quartet og Thelonious Monk, Miles hadde ikke noe fast band på denne tida.
Newport hadde stor betydning for Miles. Rett etter denne konserten fikk han nemlig kontrakt med Columbia og det som skjedde de neste 30 åra er intet mindre enn historie.
Historie er også mye av det vi får være med på her. Det hevdes at Miles forandra jazzhistoria fem ganger og denne Newport-reisa er en fin bekreftelse. Her møter vi han fra bebopversjonen i 1955, til den modale utgava i 1958 med blant andre John Coltrane og Bill Evans, den nye store kvintetten, med Ron Carter, Herbie Hancock, Wayne Shorter og Tony Williams, i 1966 og 67 og så over til de mer rockinfluerte og elektriske utgavene fra 1969 og fram til 1975 med blant andre Chick Corea, Keith Jarrett, Al Foster, Jack DeJohnette, Gary Bartz og Dave Liebman.
Lydkvaliteten er stort sett fantastisk hele veien, inkludert 1955 – her har noen gjort en framifrå teknikerjobb med å rense opp lyden. Musikalsk er det også øyeblikk her som er av typen uforglemmelige, spesielt fra 1955 og 1966/67 – også 1958 forsåvidt, men den konserten har vært ute på plate før.
Her i heimen har det vært høytid helt siden postmannen avleverte gullet og både heimens firbeinte, som sjølsagt heter Miles, og jeg har kost oss noe vederstyggelig. I tillegg til å snakke musikkhistorie så er jo julepresangproblemene løst for mange. Miles lives!
Miles Davis
At Newport 1955-1975
The Bootleg Series, Vol.4
Columbia/Legacy/Sony Music
